Mobbing

Bullying iStockPå denne siden vil leserne finne en del grunnleggende informasjon om ulike krenkelser som kan knyttes til mobbebegrepet, hvordan det utarter seg, hvilke plikter barnehager, skoler, organisasjoner, lærebedrifter og arbeidsgivere har med hensyn til forebygging og håndtering av slike saker. Det vil si at denne type problematikk også er omgitt av juss, så vel som den forsknings- og erfaringsbaserte kunnskapen, samt de etiske og moralske sidene ved problematikken.

I senere tid har mange forskjellige organisasjoner og fagfolk på feltet publisert artikler og håndbøker med egne definisjoner om hva mobbing i barnehage og skole er. I denne artikkelen vil vi holde oss strengt til den forskningsbaserte kunnskapen om mobbing, og da fortrinnsvis norsk og skandinavisk forskning. Her har vi mange kilder å ta av fra nyere forskning om mobbing blant barnehagebarn, samt den tradisjonelle forskningen om temaet fra skole, utdanning og arbeidsliv.

Det er flere ting som er viktige å påpeke, både overfor de som har ansvar omsorg for barn og unge i sitt daglige arbeide og overfor de som blir utsatt for mobbing og deres foresatte:

  • Det er den subjektive oppfatningen av om man blir utsatt for mobbing som er avgjørende. Ikke hva andre mener om det.
  • Retten til å klage på det psykososiale miljøet, samt barnehageeiers og skoleeiers informasjonsplikt, veiledningsplikt, undersøkelsesplikt, handlingsplikt og vedtaksplikt.
  • Klageretten gjelder ikke bare klage på det psykososiale miljøet, men også retten til å klage på vedtak og skoleeiers oppfølgning av vedtak. Denne klagen føres pr. i dag fram til Fylkesmannen.
  • Delt bevisbyrde har gitt kommunene større ansvar knyttet til å dokumentere at de har satt inn nødvendige tiltak mot mobbing. En av grunnene til innføring av delt bevisbyrde fra 1. august 2013 har vært å styrke elevens rettssikkerhet.
  • Retten til å saksøke eller anmelde skoleeier for manglende forebygging og håndtering av mobbesaker, for eksempel på grunn av skade som har oppstått som følge av mobbingen.

Definisjon

Mobbing er et antisosialt og mellommenneskelig fenomen med mange fasetter og som uttrykkes på mange forskjellige måter. Ondsinnet erting , sosial ekskludering og utfrysning, fysiske angrep og direkte mobbing, seksuell mobbing og digital mobbing, latterliggjøring og diskriminering er alle begreper som kan knyttes til hovedbegrepet mobbing. I en del tilfeller kan man også knytte rasistiske uttrykk til mobbebegrepet.

Mobbing er ikke bare synlig og observerbar mellommenneskelig atferd; negativt ladede ord og handlinger fra en enkeltperson eller en gruppe overfor en annen. Det handler vel så ofte om mer usynlige former for krenkelser som kan ta form av skjult eller indirekte mobbing, utestengelse og avvisning, forbigåelse og baksnakking, ryktespredning og marginalisering. Marginalisering betyr negative psykososiale prosesser som stenger enkelte barn og unge ute fra fellesskapet og gir den enkelte en følelse av ensomhet og at man ikke passer inn.

Lovverk som beskytter

En hel rekke fagpersoner har utviklet sine egne definisjoner av hva mobbing er. På dette nettstedet holder vi fast på den mest anerkjente definisjonen utviklet av psykolog og professor Dan Olweus:

En handling som oppleves som negativ eller ondsinnet av den som blir utsatt for det.

Handlingen må foregå over en viss tid med de samme involverte.

Det må være ubalanse i styrkeforholdet mellom den som utsettes for handlingen og den som utfører handlingen.

(forebygging.no, 2012)

Begrepet mobbing kan ikke brukes dersom partene er jevnbyrdige og om det er snakk om enkeltstående handlinger og erting. Forskjellen mellom mobbing og erting og jevnbyrdig lekeslåssing er at mobbing kan ha en dyptgående og psykologisk skadelig effekt med fare for utvikling av alt fra milde til alvorlige psykiske vansker, som også kan slå ut og «blomstre» senere i livet; det vi kan omtale som mentale senskader.

Det også viktig å nevne at en del former for mobbing og andre krenkelser kan inneholde elementer av trusler om vold, faktisk vold og overgrep. I slike saker anbefales det uansett å melde saken til Politiet. I enkelte tilfeller kan det også være aktuelt å melde saken både til Barnevernet og til Politiet. Her er offentlig ansatte i skolen og i skolehelsetjenesten underlagt meldeplikt og avvergelsesplikt, ikke bare i forhold til opplæringslova, men også jamfør barnevernloven og straffeloven. Dette gjelder i alle sammenhenger der man har mistanke om eller bærer på en bekymring om at barn og unge utsettes for helseskadelige eller straffbare forhold.

Ansvar og plikt

Det er også nødvendig å understreke at offentlige ansatte med omsorg og ansvar for barn og unge i tillegg til alle andre plikter nevnt i denne teksten, også er underlagt en individuell plikt. Det vil si at hver enkelt leder og ansatt i barnehage, skole og i tjenestene i og rundt skolen har et særskilt ansvar til å gripe inn og stanse mobbing, vold og overgrep mot barn og unge og melde dette videre på eget initiativ.

Lærlinger er beskyttet

Digital mobbing

Det har lenge vært en debatt om digital mobbing trenger en egen definisjon, eller om Olweus sin definisjon dekker innholdet i mobbing som skjer over sosiale medier og smarttelefoner.

Medietilsynet har laget en alternativ definisjon som er bygget over mange av de samme elementene som ved tradisjonell mobbing. Medietilsynet mener at digital mobbing har to hovedformer; forfølgelse og utelukkelse:

Forfølgelse er den aktive, direkte og synlige form.

Utelukkelse er den passive, indirekte og usynlige form. Å bli ignorert og forbigått gang på gang av klassekameratene, er også mobbing.

Det systematiske indikerer at vi ikke snakker om enkeltstående handlinger, men om handlinger som utspiller seg over en lengre periode.

En formell sammenheng indikerer at mobbing foregår i barnefellesskapene i skoler, fritidstilbud og sportsforeninger og andre steder hvor barnegruppen settes sammen i formell forstand, i motsetning til klikker og omgangskrets som er uformelle grupper og preget av innbyrdes aksept.

Medietilsynets undersøkelse fra 2012 viser at ca. 15 % av spurte barn og unge rapporterer om at noen har vært slemme med dem eller mobbet dem via internett eller mobiltelefon.

En undersøkelse gjennomført av Læringsmiljøsenteret antyder at barn og unge utsatt for digital mobbing scorer høyere på angst og depresjon sammenlignet med de som har vært utsatt for tradisjonell mobbing. Over 3000 barn i alderen 15-16 år var med i denne studien.

Forskerne fremhever ubalansen i styrkeforholdet som viktig når barn utsettes for digital mobbing. Barnet vil føle seg svært utsatt, også fordi den digitale mobbingen kan være anonym og at den potensielt sett når ut til flere. Alle disse forholdene til sammen gjør at den som blir utsatt for digital mobbing aldri kan føle seg trygg. Slik utrygghet kan føre til økt risiko for angst og depresjon

Skadelig effekt

Nyere forskning viser at den som står utsatt til for mobbing ikke bare har større risiko for psykiske vansker, men også somatiske helseplager og sykdom enn de som ikke blir utsatt for slike krenkelser. Den virkelig mørke baksiden av mobbeproblematikken er likevel selvskadings- og selvmordsproblematikk, som i sin ytterste konsekvens forringer unge menneskers livskvalitet på en alvorlig måte og tar liv.

Morten Harket har i intervju med Dagbladet fortalt om konsekvensene mobbingen fikk for ham, og gir oss samtidig god innsikt i den psykologisk skadelige effekten som mobbingen har:

I perioder fikk jeg bank hver dag. Det var en gjeng som var dominant og styrte premissene, også hadde du en rekke medelever som ikke tok del i det, men heller ikke grep inn. Det å oppleve det angrepet på meg og min person, hvordan jeg var og tenkte, og ikke minst hvordan flere voksne unnlot å gripe inn når de så hva som skjedde, det har påvirket hvem jeg har blitt. Det tråkket på livsviljen og livslysten min, og gjorde at jeg trakk meg mer inn i meg selv.

(Morten Harket, 16.04.2012)

I en studie fra 2012 fant forskerne at 33 % av barn og unge som rapporterte om at hadde blitt utsatt for mobbing hadde høy forekomst på PTSD-symptomer, altså tegn på posttraumatiske stresslidelser. PTSD kan beskrives som mentale og kroppslige reaksjoner der man i situasjoner som likner på traumet gjenopplever hendelsen. Dette kan også skje i situasjoner som ikke likner på selve traumet, men som trigger minner og assosiasjoner til den traumatiske hendelsen.

I den siste versjonen av DSM (den amerikanske diagnosemanualen) har posttraumatisk stressforstyrrelse fått flere undertyper, særlig relevant her er kompleks PTSD og dissosiativ PTSD.

Særlig kompleks type gir kriterier som medfører at mobbing og trakassering er inngangsvilkår for diagnosen.

 (Psykolog Svein Øverland, i e-post 10.05.14)

PTSD kan vise seg som konsentrasjonsvansker, vansker med å fungere i hverdagen, unngåelsesatferd og skolevegring. PTSD kan også føre til vansker med å sove fordi minner om traumatiske hendelser repeteres mens man sover. Mange sammenlikner PTSD med krigstraumer, traumer som man ser hos personer som har vært utsatt for krigshandlinger og andre alvorlige hendelser der man har følt at liv og helse har vært truet.

Barn og unge som har fått alvorlige symptomer og faktiske psykiske lidelser i kjølvannet av vedvarende mobbing, vil også trenge oppfølgning etter at mobbesaken har løst seg. Kosmovici Idsøe, ved Universitetet i Stavanger, poengterer altså at man ikke kan slippe barnet helt, det vil også ha behov for god støtte og omsorg i fortsettelsen. Her er noen råd fra henne:

Det er veldig viktig at skolen/lærerne har kunnskap om hva slags konsekvenser mobbing har.

Skolen bør utvikle en plan for systemisk oppfølging av mobbeofferet over tid og i skolekonteksten.

God oppfølging krever et godt samarbeid mellom lærere, foreldre og hjelpeapparat for å støtte og tilpasse læringsmiljøet til de behovene som disse elevene har.

 (Førsteamanuensis Ella Maria Kosmovici Idsøe)

Mobbing og sammenhenger med somatisk sykdom

Dansk og amerikansk abeidslivsforskning har avdekket at mobbing også får store konsekvenser for den fysiske helsen. Mobbing og sosial isolasjon gjør at den som blir utsatt for slike krenkelser blir gående i langvarige stresstilstander, som igjen hemmer kroppens evne til å produsere stresshormonet kortisol. Dette kan føre til at vedkommende ikke får dekket sitt ernæringsbehov fordi man trenger kortisol for å omsette fett og glukose fra energilagrene i kroppen.

Den samme forskningen har vist sammenhenger mellom mobbing i barndommen og økt risiko for utvikling av somatisk sykdom sammenlignet med resten av befolkningen. Her kan det være snakk om forhøyet risiko for utvikling av for eksempel allergier, astma, diabetes, hjerte- og karlidelser og ulike typer kreft.

Mobbing og sammenhenger med selvskading

I England rapporterer ca. 25 % av alle elever at de har vært utsatt for mobbing og liknende krenkelser i løpet av skolen. En undersøkelse blant engelske 12-åringer viste at 2,9 % av elevene skadet seg selv, altså det vi kaller selvskading. 56 % av disse elevene rapporterte om at de hadde blitt utsatt for mobbing. Til sammenligning rapporterte 2 % av de som ikke ble mobbet om at de utsatte seg selv for selvskading.

Selvskading gjøres på mange forskjellige måter og har mange forskjellige uttrykk. Det kan dreie seg om mer subtile forhold som ikke er så lett for andre å oppdage som for eksempel rus- og pillemisbruk, spiseforstyrrelser og seksuell risikoatferd, men det kan også handle om utøvelse av idrett der man påfører seg selv stor smerte. Mens det vi som regel forbinder med selvskading som begrep handler mer om fysiske handlinger som kutting og risping i hud og blodårer, selvpåførte slagskader, forbrenning av hud og hår, samt påføre seg selv sår og holde disse åpne. Alle disse formene for selvskading må tas alvorlig og følges opp av kvalifisert helsepersonell og behandlingssystem, gjerne med god støtte av foresatte, helsesøster og kontaktlærer på skolen.

Vi har foreløpig ikke noen definisjon på hva selvskading er, men psykolog Svein Øverland beskriver det slik:

Selvskading er atferd som innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon.

Årsakene til at unge mennesker påfører seg selv skade kan være flere, men alvorlige livshendelser som mobbing og problemer på skolen, seksuelle overgrep, omsorgssvikt og neglect, skilsmisseproblematikk, psykisk og fysisk vold i familien eller tap av omsorgspersoner, en nær venn eller kjæreste kan også føre til såpass stor psykisk smerte at det oppstår et behov for å regulere og kanalisere den psykiske smerten ut ved å påføre seg selv fysisk smerte. I en del tilfeller kan det være flere sårbarhets- og risikofaktorer som hoper seg opp for den enkelte, og da blir det spørsmål om hvor mange belastninger et ungt menneske tåler før det går ut over den psykiske helsen.

I tillegg er det viktig å vite er at selvskading kan utvikle seg til å bli en vanedannende eller repetetiv måte å kontrollere psykisk smerte på, og i en del tilfeller utvikler det seg til gjentatte tvangshandlinger. Skamproblematikk knyttet til de psykiske smertene gjør at mange unge mennesker ikke får seg til å fortelle om de ubehagelige følelsene og de negative tankene de bærer på. Her er også tidsaspektet viktig etter som de psykiske vanskene forbundet med selvskading har en tendens til å øke på jo lengre tid det tar før man får behandling.

Det er viktig at foreldre, lærere, helsesøstre og andre ansatte i skolen har kjennskap til hvilke tegn og signaler man kan se etter med tanke på unge mennesker som skader seg selv. Motvillighet mot å delta i kroppsøving, svømming og fritidsaktiviteter som krever at man må vise bar hud kan være et signal som bør tas alvorlig. Bekledning som er unaturlig for årstiden kan være et annet signal, som f.eks. langermede og høyhalsede gensere på varme sommerdager.

At man prøver å skjule kroppsdeler som er skadet med gjentatte og kanskje usannsynlige unnskyldninger, bortforklaringer eller løgner. Isolasjon og tilbaketrekning fra sosiale sammenhenger, endringer i stemningsleie som tristhet, likegyldighet, sinne og aggresjon kan også være signaler om at ungdommen sliter med noe som er vanskelig. Slike endringer i atferd kan være et varselsignal til omverden om at man bør ta en samtale om det som er vanskelig. Om man selv ikke kommer i posisjon til dette selv,  kan det være nødvendig å oppsøke lege eller annet helsepersonell som kan hjelpe. Helsenett.no har laget denne oversikten over tegn og signaler man bør se etter ved bekymring eller mistanke om selvskading blant barn og unge:

Uforklarlige arr eller merker

Kuttskader, brennmerker eller andre tegn

Utbredt bruk av plaster/bandasjer

Upassende klær til sesongen

Uvillighet til å delta i aktiviteter som krever mindre dekkende klær (svømmetøy, shorts, t-skjorte, etc.)

Konstant bruk av wristbands

Uforklarlige gjenstander, for eksempel barberblader

Isolasjon

Deltar ikke i sosiale aktiviteter, sårbar for avisning, vanskelig for å mestre sinne

Uttrykker selvhat, skam eller uverdighet

 (helsenett.no, 04.05.215)

Sammenheng mellom mobbing og selvmordsfare

Forskningen har hittil ikke vært opptatt av koblingen mellom mobbing og selvmordsproblematikk, men vi har de siste årene sett mange internasjonale medieoppslag om dette. Det har også dukket opp nye mediesaker i Skandinavia og Norge som viser at slike krenkelser gjør at unge mennesker gir opp håpet om at hverdagen kan bli bedre og at de voksne kan hjelpe.

Saken om Odin viser hvor alvorlig mobbeproblematikken kan bli for enkelte barn. Odin Olsen Andersgård tok sitt eget liv 19. mars i 2014 – 13 år gammel. Her er det svært viktig at skole og hjem finner gode løsninger for det enkelte barnet før det er for sent. Moren til Odin, Katrine Gillerdalen i intervju med VG TV (08.11.2014).

 

Rettspraksis

Høyesterett forkastet i 2012 Kristiansand kommunes anke i en erstatningssak fra en ung mann som måtte avslutte studiene sine på grunn av utvikling av alvorlige psykiske vansker etter langvarig mobbing i barneskolen. Dette ble en historisk dom der skadeerstatningsloven ble brukt i en mobbesak for første gang i Norge. Denne dommen har skapt presedens, og har åpnet for at liknende saker kan tas gjennom rettssystemet.

Saken gjaldt erstatningskrav mot en kommune for skader som følge av mobbing i barneskolen i årene 1987 til 1993.  For Høyesterett var spørsmålet om lagmannsretten hadde anvendt riktig aktsomhetsnorm.  Eleven ble over flere år isolert og ertet, uten å ha mulighet til å ta igjen. Plagingen hadde en karakter, en hyppighet og en varighet som måtte karakteriseres som mobbing.  Høyesterett kom til at oppfølgingen fra skolen var utilstrekkelig.

Virkemidlene som ble tatt i bruk gikk på å forbedre elevens sosiale modenhet.  Det var utvist uaktsomhet ved at skolen ikke på et tidligere tidspunkt sørget for en avklaring av situasjonen og satte inn tiltak mot de som mobbet.  På grunnlag av læren om ansvar for kumulative feil kom Høyesterett til at de krav som med rimelighet måtte kunne stilles til skolen var tilsidesatt, og at det var grunnlag for å tilkjenne erstatning i medhold av skadeserstatningsloven § 2-1. Anken over lagmannsrettens dom ble forkastet. (Høyesteretts dom, 01.02.2012)

I senere tid har flere kommuner fått bøter og foretaksstraff for ikke å ha forebygget og håndtert mobbesaker godt nok. Det vil si at Politiet engasjerer seg i stadig flere saker som har med mobbing å gjøre.

Robert Liland fra Søgne i Vest-Agder vant en erstatningssak mot Søgne kommune i 2013 for mobbing i skolen. Robert forteller i et intervju med NRK om at mobbingen i skolen førte til et stadig større ønske om å dø og til slutt endte med et selvmordsforsøk da han var 14 år gammel. (NRK 12.10.2012).

Foreldres ansvar

Her har jeg valgt å ta med et intervju med journalist Veronika Søum for Utdanning, fagbladet for Utdanningsforbundet. Her oppsummerer jeg litt barnehagen og skolens avhengighet av godt samarbeid og samspill med foreldrene og deres organisasjoner for godt forebyggende arbeid.

Mobbing har mange årsaker, det handler ofte om personer, men også om miljø. Mobbing bør ses på som negative psykologiske gruppeprosesser. Olweus forklarer det slik: Offeret faller i “verdi” og de moralske tersklene synker, noe som gjør mobbeofferet mer utsatt. I mange tilfeller ser vi også at saker om mobbing og seksuell trakassering har elementer av vold i seg nettopp på grunn av at de negative gruppeprosessene eskalerer om de ikke stoppes av voksne på et tidlig stadium. Mobbing får også konsekvenser for de som mobber. Vi må forebygge både på vegne av mobberne og mobbeofrene. I politikken sies det ofte at vi må straffe mobberen og ta vare på mobbeofferet. Det førstnevnte er en dårlig løsning. Mobberen må få hjelp til å øke sin sosiale kompetanse og at denne ikke skal brukes til å krenke andre. Mobberen trenger å lære seg alternative strategier for selvhevdelse. Dette må også læres, forklarer han.

Fredriksen reiser rundt på skoler og holder seminar og kurs for ansatte og helsepersonell i skolen, men også for elevråd og elever. Mange elever som blir mobbet er ikke i stand til å fullføre skolegangen på grunn av psykiske belastninger, noen får alvorlige psykiske vansker som kan ligne på krigstraumer.

Det er viktig å koble elevene selv til arbeidet, for det handler om solidaritet mellom elevgruppene. Elever, lærere og helsesøstre i skolen bør være oppmerksomme, og kan være med å støtte ungdom til å gjennomføre utdanning og hjelpe til med å bygge nettverk. Har man svake familienettverk eller vennskapsnettverk, opplever ensomhet, psykiske vansker eller rusproblematikk, blir man ekstra sårbar. Det handler ofte om tilleggsbelastninger i tillegg til mobbingen og det blir til slutt et spørsmål om hvor mange belastninger unge mennesker tåler før man “knekker”, mener han.

At homofile blir mobbet og selv mobber og plager andre, forundrer ikke prosjektlederen.

Det er naturlig å slå tilbake når man blir utsatt for krenkelser. Hvis elevmiljøet er ute av kontroll er det andre krefter som tar over, og da blir det en hakkeorden. Står man nest nederst på rangstigen er det enkelt å hakke nedover. Den som befinner seg nederst vil få veldig store problemer med krenkelsene, som kan gi alvorlige psykiske vansker. Rapporter fra BUP – Barne og ungdomspsykiatriske poliklinikker antyder at omtrent halvparten av de som oppsøker psykiatrisk behandling har blitt mobbet, understreker han.

Fredriksen mener det bør være i skolens egen interesse å forebygge mobbing og seksuell trakassering, fordi disse krenkelsene gjør læringsmiljøet utrygt. Slike krenkelser påvirker kvaliteten på læringsprosessene og læringsresultatene negativt, ikke bare for den som står utsatt til, men for hele klassemiljøet. I tillegg er det er skolens ansvar å forebygge og håndtere saker om mobbing.

Jeg håper skolene tar i bruk de verktøyene vi gir dem og starter det langsiktige arbeidet. Å få skolene til å endre elevenes holdninger og atferd tar tid, men det er skolens plikt og ansvar. Kontaktlærere bør være tidlig ute med å kartlegge læringsmiljøet, fordi mye av arbeidet med forebygging handler om å få god oversikt over relasjonene i elevmiljøet, relasjonsbygging og å være en tydelig leder for dette, sier Fredriksen.

Hvilket ansvar har foreldrene?

Foreldrene har ikke det samme juridiske eller formelle ansvar som skolen har. Likevel, hvis skolen skal lykkes med sitt forebyggende arbeid og i sin håndtering av saker om mobbing, så er skolen avhengig av støtte i foreldregruppa. Vi kan heller si at foreldrene har et etisk og moralsk ansvar. Uten tilstrekkelig støtte fra foreldrene stopper det holdningsskapende arbeidet opp.

Bortsett fra det moralske ansvaret har foreldrene også en betydelig egeninteresse her etter som forskningen for lengst har slått fast at det er en sammenheng mellom gode og trygge læringsmiljøer og elevenes resultater i skolen. Vi kan si at det er en direkte sammenheng mellom det psykososiale miljøet på skolen og karakterene på vitnemålet. Dette bør foreldrene være klar over og selvsagt gi sitt bidrag til.

Fredriksen er tydelig på at skolen er avhengig av støtte i foreldregruppa hvis skolen skal lykkes med forebyggende arbeid og håndtering av saker om mobbing.

Det er svært viktig at skoleledelsen ved alle skoler får et positivt og konstruktivt forhold til foreldrene. Derfor er det viktig at skoleledelsen bruker FAU, skolemiljøutvalgene og foreldremøtene til å komme fram til en enighet med foreldrene om hvilken politikk man fører.

Apropos det Olweus påpeker med tanke på ”moralske terskler som synker” i en gruppe med et utpekt mobbeoffer nevnt tidlig i intervjuet over. Dette er også undersøkt i en studie blant barn og unge som mobber. Marie-Louise Obermann har gjennomført studier blant danske 6.- og 7. –klassinger, for å undersøke det hun kaller for ”moralsk frakopling”. Obermann fant i studien at barn som oppgir at de mobber i høyere grad rettferdiggjør og legitimerer mobbingen enn barn som ikke mobber.

Spesielt sårbare grupper

Selv om forskningen for lengst har slått fast at det ikke er noen særskilt sammenheng mellom ytre kjennetegn og mobbing, så er det likevel en del grupper som står mer sårbart til enn andre. Forskning om for eksempel minoritetsstress kan være interessant å koble opp mot forskning om mobbing og seksuell trakassering.

Rasismeparagrafen

Roland og Auestad gjorde en undersøkelse i 2009 for å dokumentere det de kaller kjønnsrelatert mobbing. De har sammenlignet de heterofile, bifile og homofile gruppene av elever på 10. trinn i norsk grunnskole. Litt over 3000 elever var med i denne undersøkelsen.

I denne studien ser man at jentene ligger på generelt lave nivåer med opplevelse av mobbing sammenlignet med guttene. 6 % av det heterofile guttene rapporterte om konvensjonell kjønnsrelatert mobbing, 19 % av de bifile guttene rapporterte om det samme, mens hele 36 % av de homofile guttene rapporterte om at de hadde blitt utsatt for denne type mobbing. Dette sier noe om sårbarhet i LHBT-gruppen (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) som vi også finner igjen i liknende studier.

Minoritetsperspektivene

Det kan være grunn til å være ekstra oppmerksomme på slike negative prosesser overfor både LHBT og andre minoriteter i barnehage og skole, og i samfunnet for øvrig.

 

Forebyggende og utviklingsstøttende arbeid

Barn og unge som er eller har vært utsatt for mobbing vil trenge ekstra hjelp og støtte gjennom utdanningsløpet sitt. Unge mennesker som har stått utsatt til for mobbing vil på ett eller annet vis ha fått alt fra mentale ”blåmerker” til ”åpne og blødende sår”. Barn og unge med slike erfaringer i bagasjen vil ha ganske store behov for anerkjennelse og støtte av sine omsorgspersoner i barnehage, skole og lærebedrift.

En forskningsstudie fra 2013 viser at barn som har vært utsatt for krenkelser som mobbing, vold og seksuelle overgrep, scorer en hel karakter under gjennomsnittet. Med god omsorg og lærerstøtte ligger gruppen på gjennomsnittet. Dette sier noe om det potensialet som ligger i lærerrollen og i voksenrollen. Dette kan være direkte overførbart til høyere utdanning og i arbeidslivet.

En annen og like viktig grunn til å forebygge mobbing i barnehage, skole og arbeidsliv er at kvaliteten på læringsprosessene blir dårligere i miljøer med konflikter og mobbing. Tanker og følelser vil konsentreres om å overleve i slike skadelige psykososiale læringsmiljøer. Forskning viser at det er direkte sammenhenger mellom høyt konfliktnivå og lavt læringsutbytte.

Forslag til tiltak

Barnehager, skoler, høgskoler, universiteter og bedrifter vil ha en fortjeneste av å jobbe forebyggende og helsefremmende med hensyn til konflikter og mobbing. Læringsprosessene, læringsresultatene og de økonomiske resultatene for bedriftene vil kunne bedres betraktelig om man klarer å jobbe mer helhetlig med lærings- og arbeidsmiljøet.

Tromsø kommune har laget en god handlingsplan for forebygging og håndtering av mobbesaker i både skole og barnehage. Her henviser kommunen barnehageloven, opplæringsloven og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Dette er lovverk som alle barnehage- og skoleeiere, ledere og ansatte bør ha god kunnskap om. Fra Tromsø kommunes strategiplan:

Barnehageloven – 1. Formål – Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Opplæringsloven  § 9a-1. – Generelle krav – Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler 12. – Psykososiale forhold – Virksomheten skal fremme trivsel og gode psykososiale forhold.

Barnehageloven – 1. Formål – Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barn- dommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.

Opplæringsloven § 9a-3. – Det psykososiale miljøet – Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.

Man kan laste ned planen ved å klikke på lenken: Strategiplan for forebygging av mobbing i barnehager og skoler, Tromsø kommune, 2014. I tillegg har Tromsø kommune utviklet en verktøykasse for forebyggende arbeid i barnehage og skole. Denne kan ses på kommunens nettsider.

Håndtering av mobbesaker

Barnehageloven og opplæringsloven sier at barn og unge har en grunnleggende rett til et trygt læringsmiljø som fremmer helse og utvikling. Eierne av barnehager og skoler, altså kommunene, har plikt på seg til å tilby et faglig og sosialt miljø som skal ivareta den enkelte elevs helse, miljø og sikkerhet. Opplæringslova med Kap. 9A er da også kalt elevens arbeidsmiljølov. For lærlingene vil ikke opplæringslova gjelde, men bestemmelsene i arbeidsmiljøloven med forbud mot krenkende atferd og trakassering.

Det er svært viktig at barnehageeier, skoleeier og lærebedrift er klar over sitt juridiske ansvar med tanke på forebygging og håndtering av saker om mobbing og trakassering. Utdanningsdirektoratet anbefaler at barnehager og skoler har gode handlingsplaner og prosedyrer for hvordan man avdekker, håndterer og følger opp slike saker. Det samme vil gjelde for lærebedrifter med ansvar for lærlinger. I siste instans er det snakk om barnets, elevens og lærlingens rettssikkerhet og demokratiske rett til ikke å bli krenket mens man er under omsorg og ansvar i kommunal regi og i opplæringen.

Utdanningsdirektoratet har laget oversikter over hva som for eksempel er skolens plikt og ansvar, beskrivelse av framgangsmåte foresatte og elever hevde sin klagerett. Direktoratet har også laget malverk for bruke i skolen og for klage på det psykososiale miljøet, eller såkalt henstilling til rektor. Det sistnevnte er foresattes og elevens klage ved mobbing og andre krenkelser i skolen. Tromsø kommunes strategiplan inneholder beskrivelser av hvordan man går fram i slike saker i barnehagen også.

Utdanningsdirektoratets dokumenter kan du lese i pdf- og word-format her. Disse dokumentene er gode veiledere for både ledere, ansatte og foreldre med barn i skolen:

Mal enkeltvedtak skolemiljøMal for å be om tiltakRektors plikt til å fatte enkeltvedtakMal for klage

Kartleggingsverktøy

Den første timen, den første dagen, den første måneden etter skolestart er svært viktig for unge mennesker etter at de har startet et nytt skoleår. Det har kanskje bygget seg opp en del forventninger, og det har for en del reist seg et håp om at man finner noen man kan tilhøre i skolen. Det kan være at man ønsker seg en venn eller at man ønsker å tilhøre ei gruppe. For unge mennesker som sliter med ensomhet, bærer med seg mobbehistorikk eller sliter med psykiske vansker, er dette ekstra viktig. Tilhørighet og gode relasjoner er svært viktig for trivsel og framgang på skolen.

Får man til å bearbeide elevens eller lærlingens handlings- og relasjonskompetanse, kan man i praksis også snakke om forebygging av frafall i videregående skole. Frafallsforskningen viser at det i stor grad er sammenheng mellom psykiske vansker og psykososiale problemer i skolen som direkte årsak til at ungdom faller i fra i utdanningsløpet sitt. Forebygging av psykiske vansker og ensomhet bør ses på som en naturlig del av arbeidet med det helsefremmende læringsmiljøet i skolen og lærebedriften.

Da blir spørsmålet: Hvordan kan skolen arbeide på ”baksiden” av det eleven strever med? Hvordan kan rådgivere, lærere eller helsepersonell i skolen arbeide med å bygge og styrke relasjoner mellom elever og grupper av elever? Sist men ikke minst, hvordan kan dette gjøres på en enkel måte slik at det ikke stjeler alt for mye av tiden til de ansatte og elevene. Dette vil denne delen av ressursheftet prøve å gi noen svar på ved å vise til noen enkle kartleggings- og observasjonsverktøy til bruk i skolen. Disse kan godt brukes i lærebedrifter og i næringslivet også.

Lysbilde1

 

Først en advarsel til de som kommer til å ta bruk slike kartleggingsmetoder: Opplysningene man får fram ved hjelp av slike metoder skal ikke under noen omstendighet offentliggjøres blant elever og foreldre. Dette er lærerens og teamets egne verktøy for å holde oversikt over relasjonene i elevmiljøet og for å kunne forebygge, intervenere og håndtere sider ved elevmiljøet som kan være uheldige eller skadelige for enkeltelever eller grupper av elever.

Systematiske observasjoner

Det å gjøre systematiske observasjoner trenger ikke å være krevende. Man får tilgang til helt spesifikk informasjon som f.eks. hvor mange ganger elever tar ordet eller ikke i klassen. Man kan raskt se mønstre over hvem som er aktive eller passive i undervisningssituasjonene. Man kan fort se om det er noen som blir utsatt for latterliggjøring og mobbing og om det er noen som forstyrrer undervisningen eller viser bekymringsfull atferd.

For å kunne gjøre systematiske observasjoner kan man samarbeide med en rådgiver, helsesøster eller en annen lærer. Vedkommende tar på seg oppgaven å observere og nedtegne hva som sies og gjøres i en undervisningsøkt, slik at man i ettertid kan vurdere om dette gir grunnlag for bekymring. Man kan kanskje også få bekreftet eller avkreftet en bekymring man har hatt fra tidligere av ved å gjøre en eller flere slike undersøkelser i elevmiljøet over en viss tid.

Her kan man tydelig se marginaliseringsprosesser, om elever blir latterliggjort, om noen bruker andre bevisst for å hevde seg selv og eventuelt oppdage om det er noen som unngår oppmerksomhet; bevisst eller ubevisst forsøker å gå ”under radaren”. Man kan også skaffe seg oversikt over mobbetendenser, rasistiske ytringer og seksuell trakassering. Man kan egentlig skaffe seg oversikt over mange ulike typer atferd ved å gjøre systematiske observasjoner i gruppen eller i klassen alt etter hva man ønsker å skaffe seg kunnskap om.

Lysbilde2

 

Ut fra registreringene i dette skjemaet kan man danne seg et bilde over relasjonene og utfordringene i elevmiljøet. Skjemaet viser for eksempel at i denne A-klassen, bestående av elever med fornavn på A, skiller Aurora, Adrian og Atle seg ut. De får relativt mange markeringer på at de blir utsatt for latterliggjøring i undervisningssituasjonen. Dette er observasjoner som kan være vanskelig å få med seg for den læreren som underviser. Når man har gjort en slik observasjonsrunde kan observatøren og den ansvarlige læreren samtale om det for eksempel var sammenfall mellom observasjonene fra observasjonsstedet og fra observasjonene fra ”kateteret”.

Videre vil observasjonene kunne gi et fint utgangspunkt for samtale med de elevene det gjelder. Man vil kunne spørre elevene om observasjonene stemmer, om latterliggjøringen er reell, eller gjort i all ”vennskapelighet”. Men la oss si at Atle i dette eksemplet føler at latterliggjøringen er et problem for ham, da vil læreren og andre som arbeider i dette elevmiljøet lettere kunne intervenere for å få kontroll med situasjonen slik at eleven får en bedre hverdag på skolen. Man kan også se av skjemaet at det er elever som gir negative kommentarer og karakteristikker til andre elever, disse vil kunne konfronteres med sin atferd med beskjed om de må endre den slik at oppførselen stemmer overens med skolens reglement og generelt akseptert framferd i samfunnet.

Ikke-systematiske observasjoner og føring av logg

Ikke-systematiske observasjoner kan være litt mer krevende enn det å gjøre systematiske observasjoner. Man kan gjennomføre slike observasjoner om man ønsker å se helheten i klassemiljøet. Kan gi en oversikt over det generelle samspillet mellom elevene. Kan brukes som diskusjonsgrunnlag på teamet blant lærerne. Kan også være et fint grunnlag for å se på mer generelle tiltak i elevmiljøet. Kan også brukes som grunnlag for diskusjon med elevene om hvilket miljø man ønsker seg og der man kan bruke begreper som likestilling, inkludering, solidaritet og hvordan elevene kan støtte hverandre både faglig og sosialt gjennomutdanningsløpet.

Man trenger ikke et skjema for å gjøre generelle observasjoner, men akkurat som med systematiske observasjoner er det viktig at det er en observatør til stede som ser gruppen eller klassemiljøet fra et nøytralt sted i rommet, slik at man ser samspillet eller mangel på samspill i gruppen.

Logg og systematiske notater fra undervisning og vaktordning er en grei måte å arbeide på, men det er en metode som krever en del selvdisiplin fra læreren sin side. Det kan være vanskeligere å sette av nødvendig tid og det er lett å glemme i en hektisk hverdag når man skal inn og ut av undervisnings- og vaktplan. Men det kan være et fint verktøy om man ønsker å samle informasjon om elever, hendelser og utfordringer over tid. Det er også en fin metode for å samle «bevis» over tid etter som man loggfører personer, hendelser, tidspunkter og datoer. Man kan fange opp mønstre, både negative og positive som man kan ta tak i og formidle videre til de rette vedkommende.

Kroppsøvingsfaget som observasjonsarena

Kroppsøvingstimene er en undervurdert arena for observasjoner, og er et sted som kan gi mye informasjon om enkeltelever og elevgruppa. Observasjoner her vil gi kunnskap om hvem som legger premissene, hvem som er mer nøytrale og hvem som beveger seg i ytterkant.

Man kan observere kroppsspråk, ansiktsuttrykk, mimikk, kroppsbeherskelse og sosialt samspill, eller mangel på det sistnevnte. Man kan også observere om det er elever som mistrives, viser engstelig atferd og som er ”ribbeveggløpere”, altså elever som ikke er med i samspillet, men som opererer i randsonene av kroppsøvinga. Observasjoner i faget vil ikke bare gi informasjon om hvem som ikke behersker samspillet, men gir også mye informasjon om de som «ego-tripper» og som vil trenge korrigering av selvhevdende atferd som går ut over andre. De vil kunne trenge veiledning om det å lære seg å dra de andre med og dele med andre i spillet.

Observasjoner vil kunne hjelpe kroppsøvingslæreren til å samtale om vanskelige tema med både enkeltelever og gruppa. Dette er et spesielt viktig perspektiv, fordi mange elever ikke får vitnemål på grunn av manglende vurderingsgrunnlag, fordi de har for mye fravær i faget. En god del av fraværet kan komme på grunn av en generell mistrivsel i faget. Skolen kan sette inn tiltak på et så tidlig tidspunkt at man kommer i posisjon til å forebygge frafall eller at eleven ikke oppnår godkjent vitnemål.

Sosiometriske undersøkelser

Sosiometri er en kvantitativ metode som måler sosiale relasjoner. Jacob Moreno utviklet metoden da han studerte til å bli psykoterapeut. Han studerte relasjoner mellom sosiale strukturer og psykologisk velvære. Begrepet sosiometri kommer fra latin; socius betyr fellesskap og metrum betyr å måle.

Jacob Moreno definerte sosiometri som «innsikten i dannelsen og organiseringen av grupper og posisjonen til individene innenfor» og «vitenskapen om gruppeorganisering – det angriper problemet ikke fra utsiden av gruppen, gruppeskallet, men fra den indre struktur. Sosiometriske undersøkelser avdekker de skjulte strukturer som gir en gruppe sin form: alliansene, subgruppene, de skjulte antagelser, de forbudte agendaer, de ideologiske overenskomster og ”stjernene” i showet». (Wikipedia, 11.12.13)

 

 

Sosiometri

Stiller man disse tre grunnleggende spørsmålene i en gruppe med elever kan det hende at man får seg en overraskelse eller to når man sorterer besvarelsene og setter disse inn i system. Metoden gir god innsikt i de sosiale relasjonene i ei gruppe, men må som tidligere sagt brukes med største varsomhet.

Man kan selvsagt stille flere spørsmål enn de som er nevnt i bildet over. Man kan stille spørsmål om eleven registrerer om man ser at andre elever er ensomme eller blir utsatt for ting de ikke liker. Man kan stille spørsmål om eleven kan tenke seg å bidra til at andre får det bedre og eventuelt hvem det gjelder. Da kan man som lærer også få oversikt over om det finnes vilje i elevgruppa til å jobbe med de sosiale relasjonene, og spesielt overfor de som er ”utstøtt”.

Man kan også finne ut om elever som tilsynelatende ser ut til å trives virkelig gjør det. Maktstrukturene i en gruppe med ungdommer kan gjøre det vanskelig for enkelte å bryte ut av sosiale relasjoner som er ubehagelige eller det å bryte med gjengen eller ”klikken”. En del føler sterkt ubehag ved å være for tett knyttet til en subkultur, men finner det vanskelig å bryte fordi man er redd for selv å bli utstøtt. Sånn sett er det alltid en viss ”økonomisk” risiko om man signaliserer for sterk selvstendighet. Slik kunnskap kan gi læreren mulighet til å samtale om hva sunne og gode relasjoner er, og det motsatte, altså hva ubehagelige og tvungne relasjoner er. Bevisstgjøringsprosesser i elevgruppa kan gjøre at noen knytter tettere bånd mens andre kan fri seg fra bånd som ikke er så gode.

Ved å gjennomføre en sosiometrisk undersøkelse får man oversikt over hvem som er sammen med hvem, hvem de ulike elevene ønsker å knytte seg nærmere til, og man får også oversikt over elever som står i en marginalisert posisjon. De sistnevnte bør man følge opp ekstra nøye med tiltak. Ensomme elever og utstøtte unge mennesker trenger hjelp til å komme inn i gode sosialiseringsprosesser, såkalt sosial ”pottetrening”. Det betyr at man kan legge til rette for det å øve på og legge til rette for god støtte for vennskap og solidaritet i gruppa. Slike tiltak bør ha en egen innretning slik at de marginaliserte elevene får «godene» av det, og ikke nødvendigvis de som har gode ressurser og klarer seg godt fra før. Forskning viser at generelle tiltak styrker de som klarer seg bra fra før av. Skal man nå de marginaliserte elevene bør man sette inn spesifikke tiltak.

Lysbilde4

 

Med utgangspunkt i de spørsmålene som ble stilt i forrige bilde, vil man kunne se hvem det er som befinner seg i randsonen av elevmiljøet og hvem det som er det ”sosiometriske stjernene”. Men organiseringen av informasjonen i dette bildet er ikke nok til å kunne jobbe med de sosiale relasjonene. Dette er bare for å konstatere status quo i gruppa. Organiserer man den informasjonen man har i et pildiagram, som i neste bildet, vil man kunne se at det er håp for Aurora.

Sosiometrisk pildiagram

Ved å bruke sosiometri som metode, blir det lettere for kontaktlærer og andre lærere å lese det sosiale spillet, det er en fin måte og enten få bekreftet de relasjonene man allerede har observert, men kan i tillegg gi utdypende informasjon om ting som skjer i en gruppe som man ikke kjente til fra før av. Her er et tenkt eksempel i A-klassen:

  • Ada utpeker seg som den sosiometriske stjernen i gruppa. Som man ser av pildiagrammet er hun en nær venninne av Alexandra. Man ser også at mange ønsker å være sammen med Ada fordi hun har mange positive egenskaper, hun er morsom, populær blant guttene, men er også dominant og bruker sin posisjon negativt overfor Aurora.
  • Aurora er ei sympatisk, stille og beskjeden jente med få venner. Hun har vært utsatt for mobbing over lang tid, og man ser at Ada med flere gir sterke signaler om at de ikke ønsker å ha noe med henne å gjøre.
  • Alexandra er nært knyttet til Ada, og lar seg dominere i vennskapet med henne. Alexandra er ei sympatisk jente, men som observerer det negative spillet i gruppa overfor Aurora. Alexandra signaliserer her at hun kunne tenke seg å bli bedre kjent med Aurora, men dette vil hun trenge hjelp til av noen voksne fordi hun er såpass stigmatisert i denne gruppa. Alexandra er redd for hva Ada kan finne på om hun tar opp vennskapet med Aurora igjen.

Dette er som sagt bare et tenkt eksempel, men metoden har sine styrker og brukes ofte i næringslivet til å sette sammen gode team. I skolen kan metoden brukes til både å styrke relasjoner og å løse opp negative forbindelser. Dette er hensyn man kan ta når man setter sammen grupper eller når elevene arbeider i par i fagene. Lærere og andre som arbeider i skolen bør heller ikke undervurdere det å samtale om temaer som vennskap, relasjoner og gruppedynamikk, men slikt relasjonelt arbeid bør gjøres med en viss innsikt og smidighet. Hensynet til enkeltelevens beste er det som alltid må veie tyngst.

Man kan også bruke sosiometrisk kartlegging til å avdekke mobbing og seksuell trakassering i gruppa, men i skolen er det vanligst å bruke spørreundersøkelser som for eksempel Olweus-undersøkelsen, Elevundersøkelsen eller UngData sine spørreskjemaer. Bruker man for eksempel sosiometriske undersøkelser for å avdekke seksuell trakassering i elevgruppa vil man kunne se at trakasserende atferd rammer langt flere enn man har trodd, og man vil se at det går på kryss og tvers mellom kjønnene. (Referanse til Bendixen og Kennair).

Spørreundersøkelse som metode

Som fagperson vil jeg anbefale Olweus sin spørreundersøkelse til å avdekke mobbing i skolen. Dette er det beste verktøyet vi har om vi ønsker en finmasket undersøkelse som fanger opp alle de nyansene som en skoleleder trenger kunnskap om for å kunne forebygge på en best mulig måte.

Om man likevel skulle velge å lage sin egen spørreundersøkelse, anbefaler jeg som et minstekrav at definisjonene av mobbing og seksuell trakassering bør være med. Likevel, disse begrepene kan være diffuse, også for større barn og ungdommer. Derfor bør man bruke enklere begreper og forklaringsmodeller som:

  • Er det noen som gjør noe mot deg som du ikke liker?
  • Er det noen som er ekle mot deg?
  • Er det noe som skjer i skoletida som gjør at du gruer deg for å gå til skolen?

Lysbilde6

Disse og mange flere spørsmål kan man stille, enten som en egen trivselsundersøkelse i gruppa raskt etter skolestart, etter ferier eller før elevsamtalene skal gjennomføres. Slike undersøkelser kan også være et fint verktøy i forbindelse med å kartlegge det psykososiale miljøet når det skjer endringer i gruppa, som for eksempel når det kommer nye elever, eller om noen flytter. Da vil det som regel oppstå nye konstellasjoner og maktstrukturer, eller at det kan oppstå et sosiale vakum i gruppa som kan være uheldig. Det er viktig at kontaktlærer og andre raskt får oversikt for å forebygge negative ringvirkninger av sosiale endringer i elevgruppa.

Olweus-undersøkelsen er også god på dette med å avdekke røde soner rundt omkring på og i skolen.Med «røde soner» mener jeg steder der det utøves mobbing og der det er liten sjanse for at de voksne oppdager det. Det kan være gunstig å ta med spørsmål om hvor de ubehagelige tingene skjer på skolen, slik at rektor kan sette inn ressursene der det trengs. Under dette avsnittet har jeg laget et enkelt skjema, som er ment til inspirasjon og som kan utvides med flere spørsmål.

Lysbilde7

 

Hjelp og støtte

  • LFSS – Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord: 472 94 975
  • Alarmtelefonen for barn og unge: 116111
  • Mental Helses hjelpetelefon: 116 123
  • Kirkens SOS’ hjelpetelefon: 815 33 300
  • Røde kors-telefonen for barn og unge: 800 333 21
  • SMISO – Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep: 800 57 000

Litteratur

  • Den utstøtte, intervju med Morten Harket i Dagbladet 16.04.2012
  • Høyesteretts dom, 01.02.2012, HR-2012-00241-A
  • NOU 2015: 2 – Å høre til – Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø, Kunnskapsdepartementet, 2015
  • Idsøe m.fl.: Bullying and PTSD symptoms, Journal of Abnormal Child Psychology, 2012
  • Risanger Sjursø, mfl. Emotional Problems in Traditional and Cyber Victimization. Journal of School Violence, 2015
  • Frode Fredriksen, Ressurshefte – Arbeid mot krenkende atferd og seksuell trakassering i videregående opplæring i Sør-Trøndelag – Forebyggende arbeid i et helsefremmende miljø, STFK, 2015
  • Ann Kristin Knudsen m. fl., Hvem får psykiske lidelser, og kan de forebygges? Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 2010
  • Gro Lien Garbo, – Gir psykiske senskader, intervju med Gunilla Klensmeden Fosse, psykiskhelse.no, 24.02.2007
  • Gunilla Klensmeden Fosse, Mental health of psychiatric outpatients bullied in childhood, Norwegian University of Science and Technology, 2006
  • Erling Roland og Gaute Auestad, Seksuell orientering og mobbing, Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger, 2009
  • Bera Ulstein Moseng, Vold mot lesbiske og homofile tenåringer, En representativ undersøkelse av omfang, risiko og beskyttelse. Ung i Oslo 2006, NOVA Rapport 19/07
  • Tove Flack, INNBLIKK – Et sosial-analytisk verktøy for å forebygge skjult mobbing, Senter for atferdsforskning, 2010
  • Ingrid Lund, Dropping out of school as a meaningful action for adolescents with social, emotional and behavioural difficulties, Journal of Research in Special Educational Needs, 2014
  • Helen L Fisher, Bullying victimisation and risk of self harm in early adolescence: longitudinal cohort study, BMJ – British Medical Journal, 2012
  • Svein Øverland, Behandling av selvskading, helsebibliotek.no, 2007
  • Svein Øverland, Forståelse og behandling av selvskading, psykologvirkeligheten.blogspot.no, 2010
  • Monica Holm, Selvskading – hvordan hjelpe? helsenett.no, 06.07.13
  • Sommerfeldt & Skårderud, Hva er selvskading? Tidsskrift for Den norske legeforening, 2009
  • Konsekvenser av mobbing, Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger, 24.03.2015
  • Marie-Louise Obermann, Moral disengagement in self-reported and peer-nominated school bullying, Aggressive Behaviour, 2011
  • Sybille Hildebrandt, Mobbing gjør oss fysisk svake, forskning.no, 09.08.2012
  • Strøm m.fl.: Violence, bullying and academic achievement: A study of 15-year-old adolescents and their school environment, Child Abuse & Neglect, 2013
  • Hva er digital mobbing? Medietilsynet, 01.2013
  • Medietilsynets Barn og medier 2012 og Småbarn og medier 2012
  • Wenke Seloter, Mobbing, forebygging.no, 05.2012
  • Veronika Søum, Natulig å hakke nedover – intervju med Frode Fredriksen, Utdanning nr. 02-2014
  • Dan Oweus, Mobbing i skolen, 2000
  • Dan Olweus, Kjerneprogram mot mobbing og antisosial atferd, En lærerveiledning. 2001
  • Dan Olweus og Cecilia Solberg, Mobbing blant barn og unge, 2006
  • Læringsmiljø og mobbing, regjeringen.no, 14.12.2014
  • Mobbing i skolen, Råd og anbefalinger for å forebygge, avdekke og handle ved mobbing eller krenkelser i skolen, Helsedirektoratet, 27.01.2015
  • Strategiplan mot mobbing i barnehager og skoler, Tromsø kommune, 20
  • Skolens handlingsplan mot mobbing Introduksjon og mal. Senter for atferdsforskning, Høgskolen i Stavanger, 2003