Seksuell trakassering

Målet med denne tekster er å analysere og beskrive seksuell trakassering som fenomen, hvordan det er definert, litt om statistikk i arbeids- og samfunnsliv og undersøkelser gjort i videregående skole i Sør-Trøndelag i 2007 og i 2014. Her diskuterer vi også noen utfordringer vi står overfor i forhold til forebygging av problemet i grunnopplæringa og hvilke strategier som kan være nyttige i forhold til å utvikle oppdager– og avdekkingskompetanse blant ledere og ansatte i skolen, opplæringskontorene, lærebedriftene, pedagogisk-psykologisk tjeneste, elevtjenesten og skolehelsetjenesten. Vi henviser også til siden om mobbing på dette nettstedet med liknende omtale. Det kan være nyttig for å se sammenhengene mellom ulike typer integritets- og identitetskrenkende ord og handlinger.


Point of You er en undervisningsfilm produsert sommeren 2012 på vegne av prosjektet Seksuell helse og trakassering, vårt samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune og LLH Trøndelag. Bodil Louise Svendsen og Vibeke Gilje Sanne har skrevet manus og filmselskapet Massive Rhino har stått for produksjonen. Elever på Charlottenlund videregående skole er med som skuespillere. Prosjektet har fått støtte til filmen av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Definisjoner

Seksuell trakassering er uønsket oppmerksomhet og handling som er plagsom og skadelig for den som rammes. Som all form for trakassering er det en maktdemonstrasjon, hvor nedverdigelse eller fornedring på grunn av kjønn er det sentrale. Det er den som oppfatter seg som utsatt for seksuell trakassering som har rett til å definere hva som er uønsket seksualisert oppmerksomhet.

3 former seksuell trakassering
 Andre forhold som spiller inn på om oppmerksomhet kan betegnes som trakassering:

  • Hvor grov handlingen har vært.
  • Tid og sted for handlingen.
  • Om handlingen har pågått over tid.
  • Avhengighetsforhold og maktforskjeller mellom trakasserer og den som blir trakassert.

Andre definisjoner

Sosialt uønskede og upassende handlinger med seksuelle innslag (O’Donohue et al. 1998). Seksuelle eller kjønnede tilnærmelser som er uønskede, truende eller uvelkomment for den som blir utsatt (Helseth, 2007). Handlingen har negative konsekvenser for mottakeren. Handlinger som regnes som seksuelt trakasserende er bl.a.: nedsettende bemerkninger, kommentarer om kropp m.m., blikk/stirring, spredning av seksuelle rykter, spredning av nakenbilder på nett, holdt fast/presset mot vegg, intim beføling.

Undersøkelse om seksuell trakassering i Sør-Trøndelag

Det har i forbindelse med prosjektet Seksuell helse og trakassering blitt gjennomført en oppfølgningsstudie i 2014 av undersøkelsen om seksuell trakassering i videregående skole utført i 2007. Denne resultatrapporten kan lastes ned ved å trykke på lenken Rapport Seksuell Trakassering VGO 2014.

Om man ønsker å sammenligne tallene fra 2007-undersøkelsen kan man laste ned Resultatrapport (2008). Denne har også en oppfølgningstudie: Bruk av nedsettende bemerkninger om og overfor gutter og jenter i videregående skoleKvalitativ studie (2009).

Undersøkelsen om seksuell trakassering blant elever i videregående skole i Sør-Trøndelag i 2014 viser et sammensatt bilde. Denne undersøkelsen gir en god oversikt over situasjonen om hvordan ungdom opplever det psykososiale miljøet ved skolene i fylket. Mye av det elevene rapporterer skjer på ettermiddags- og kveldstid, men slike forhold dras selvsagt med i skoletiden. Rapporten viser i tillegg at det er en del risikofaktorer knyttet psykisk helse, tilfredshet og velbehag når man har vært eksponert for og fortsatt står utsatt til for krenkelser som seksuell trakassering, seksuell tvang og seksuelle overgrep.

I spørreskjemaet ble temaet seksuell trakassering introdusert under overskriften ”Om uønsket seksuell oppmerksomhet og trakassering” med følgende instruks:

”Nå kommer noen spørsmål om dine erfaringer med uønsket seksuell oppmerksomhet og trakassering fra andre. Regn bare med handlinger du opplevde som krenkende, ubehagelige eller som klart var uønsket fra din side.” Det var viktig å gjøre denne presiseringen da respondentene ellers kunne komme til å rapportere om alle former for seksuelle opplevelser, ønskede som uønskede.

 


Trakassering vs tvang

I studien fra 2014 rapporterte 4,4 % av elevene at de ikke ser på seg selv som norske. Majoriteten av elevene definerer seg som ikke-troende, dette gjelder godt over 80 % av elevene. Opp mot 1,5 % av elevene definerer seg som homoseksuelle. En større andel jenter enn gutter definerer seg som biseksuelle. I tillegg er det en viss andel av elevene som rapporterer om at de er usikre på sin seksuelle status, dette gjelder mellom 3-4 % av elevene.

Deltakere 2014

Elevene ble spurt om hvem de har seksuelle fantasier om. Resultatet går hovedsakelig etter tradisjonelle mønstre, men 1,7 % av jentene rapporterer om at de fantaserer om jenter og 10,4 % at de fantaserer om både gutter og jenter. 1,7 % av guttene rapporterer om at de fantaserer om andre gutter og 3,8 % om at de fantaserer om både gutter og jenter.

Spesifikke resultater

17 % av jentene rapporterer om at de får bemerkninger om at de er ”løsaktige” fra både gutter og jenter, mens gutter i større grad får slike kommentarer fra andre gutter enn fra jenter. Jenter rapporterer også om at de i større grad får objektiverende kommentarer fra andre jenter enn fra gutter. Gutter får slike kommentarer i større grad fra jenter enn andre gutter.

Det er i 2014-rapporten registrert en nedgang på 5 % sammenlignet med 2008-rapporten angående bemerkninger om løsaktighet og objektivisering som for eksempel ”hore”, ”ludder”, ”fitte” eller ”kuk”. Nær fem ganger så mange gutter som jenter rapporterer om nedsettende kommentarer om seksuell legning som ”homo” og ”lesbe”, men her registreres det også en generell nedgang på 3 % sammenlignet med 2008-rapporten.

Jenter er generelt mer utsatt for ubehagelige kommentarer om kropp og utseende enn det gutter opplever, men begge kjønn opplever å få slike kommentarer fra jevnaldrende gutter. Dette gjelder også med hensyn til det å bli utsatt for seksuell ryktespredning, men her viser det seg også å være en generell nedgang på 2-4 % fra 2008 til 2014.

Et relativt lavt antall elever rapporterer om at de har blitt utsatt for at noen har sendt nakenbilder av dem selv via smarttelefon og sosiale medier, men 2 av 3 elever rapporterer om at de har fått tilsendt meldinger med seksuelt innhold gjennom elektroniske medier. Her er det en viss økning om man sammenligner tallene fra 2008 og 2014.

En relativt stor andel av jentene rapporterer om at de har fått forespørsler og krav om seksuelle tjenester eller handlinger. 22 % av jentene melder om at de har fått slike krav fra jevnaldrende gutter. 9 % av guttene rapporterer om at de har fått slike krav fra jenter. 3 % av elevene rapporterer om at de har fått slike krav fra voksne. Her er omfanget omtrent det samme som i 2008-rapporten.

Andel seksuell trakassering 2014

2013/14-data: I tillegg kommer trakassering fra voksen (14 % jenter, 13 % gutter). Samlet rapporterte 63 % av jentene og 62 % av guttene trakassering fra minst en av gruppene. Trakassering av andre oppgis oftere av gutter: 42 % mot gutt, 25 % mot jente (samlet 46 %). Jenter: 28 % mot gutt, 24 % mot jente (samlet 34 %). Betydelig overlapp (ikke så spesifikt kjønnsrettet).

Det er en klar nedgang fra 2008 til 2014 med hensyn til seksuell tvang; det å bli tafset på, tatt på brystene, på rumpa og i skrittet, samt å bli kysset mot sin vilje. 16 % av jentene rapporterer om at de har blitt utsatt for dette, hovedsakelig fra jevnaldrende gutter. 5 % av guttene rapporterer om det samme, men de opplever dette fra både gutter og jenter. I 2008-rapporten rapporterte 26 % av jentene og 13 % av guttene om det samme.

De mest alvorlige formene for seksuell trakassering handler om tvang til sex, altså det som vil gå under straffelovens bestemmelser om overgrep og voldtekt, har også blitt kartlagt i studiene fra 2007 og 2014. 3,2 % av jentene og 1,3 % av guttene rapporterer om tvang til sex så langt i skoleåret i 2014. 13 % av jentene og 3 % av guttene rapporterer om slike overgrep så langt i livet. Dette er alvorlige tall, og spesielt for de det gjelder, men det kan være en underrapportering om man sammenligner med andre og større studier.

Andel seksuell tvang 2014

2013/14-data: I tillegg rapporterte 6% av jentene og 3% av guttene tvang fra voksen. Samlet rapporterte 35% av jentene og 25% av guttene å ha blitt utsatt for noen form for seksuell tvang. Seksuell tvang av andre oppgis langt oftere av gutter: 7% mot gutt, 7% mot jente (13% samlet), jenter: 4% mot gutt, 3% mot jente (6% samlet). Lite overlapp (1 prosentpoeng). Nivået av seksuell tvang er sammenlignbart med tallene fra 2007.

Det kan i denne sammenhengen være interessant å peke på noen funn Mossige og Stefansen gjorde i 2007 i en undersøkelse om ungdommers erfaring med seksuelle overgrep. I denne undersøkelsen rapporterte 23,6 % av jentene om milde seksuelle krenkelser, 9 % av guttene rapporterte om det samme. Milde uønskede seksuelle hendelser omtales her som beføling og onanering. 17 % av jentene rapporterte om grove seksuelle krenkelser, 8 % av guttene rapporterte om det samme. Grove seksuelle krenkelser omfatter voldtektsforsøk og voldtekt. En stor andel av de rapporterte tilfellene skjedde innenfor samme aldersgruppe som offeret. Dette er alvorlige tall og man kan spørre seg om hvor mye av dette som fanges opp blant ledere og ansatte i skolen og i skolehelsetjenesten. Vi vet at mange som utsettes for denne type overgrep vil få til dels store psykiske vansker i ettertid. En undersøkelse om voldtekt og nordmenns holdninger til voldtektsproblematikk gjennomført for DIXI i mars 2012, viste at 41,3 % av de spurte rapporterte om selvmordstanker etter overgrepet.

Vi skal ikke trekke inn så mange andre undersøkelser på feltet, men det kan være interessant å peke på noen funn Mossige og Stefansen gjorde i 2007 i en undersøkelse om ungdommers erfaring med seksuelle overgrep. I 2007-undersøkelsen rapporterte 23,6 % av jentene om opplevelser av milde seksuelle krenkelser, 9 % av guttene rapporterte om det samme. Milde uønskede seksuelle hendelser omtales her som beføling og onanering.  17 % av jentene rapporterte om grove seksuelle krenkelser, 8 % av guttene rapporterte om det samme. Grove seksuelle krenkelser omfatter voldtektsforsøk og voldtekt. En stor andel av de rapporterte tilfellene skjedde innenfor samme aldersgruppe som offeret.

Med tanke på det siste; skadepotensialet for den som blir utsatt for grove seksuelle krenkelser og vold kan være store. Det er likevel stor variasjon i hvordan barn og unge takler slike overgrep i ettertid, men forskningen viser helt klart sammenheng mellom slike overgrep og utvikling av alt fra milde til alvorlige psykiske vansker, blant annet PTSD, selvskadings- og selvmordsatferd. Derfor er det viktig at skolene arbeider systematisk og godt med utgangspunkt i elevens beste i sitt daglige arbeide.

Det er også viktig å merke seg at en del unge mennesker som er sårbare for denne type krenkelser også vil være det når de går ut i arbeidslivet. Arbeidslivsforskning viser at unge mennesker som kommer nær pasienten, klienten eller kunden er mye mer utsatt for seksuell trakassering, seksuell tvang og overgrep enn andre yrkesgrupper. Derfor er det forebyggende arbeidet i den videregående opplæringen og i lærebedriftene svært viktig, spesielt overfor elever og lærlinger som har slike erfaringer med seg i bagasjen fra før av.

Mulige forklaringer

Ikke seksuell interesse I seg selv, men sex for sexens skyld (korttidssex).

Bendixen og Kennair kommer her med noen alternative forklaringsmodeller om hvorfor unge mennesker trakasserer hverandre seksuelt. Kjønnsforskningen og feministisk forskning har tidligere lagt vekt på maktstrukturene samfunnet; forholdet mellom makt og avmakt menn og kvinner i mellom som hovedårsak til sextrakassering. Hovedpåstanden har vært at patriarkalske samfunnsstrukturer gjør at menn dominerer kvinner. Bendixen og Kennair har stilt spørsmålstegn ved disse forklaringsmodellene fordi man ser av undersøkelsene i 2007 og 2014 at seksuell trakassering går på kryss og tvers mellom kjønnskategoriene.

Bendixen og Kennair legger altså mer vekt på evolusjon, seksuell konkurranse og seksuell utvelgelse i sine forklaringsmodeller om seksuell trakassering som fenomen. Forskerne vektlegger evolusjon og biologi, valg og seleksjon i kampen for å oppnå sex, både på kort og lang sikt blant de unge som grunnlag for sine funn i denne undersøkelsen. I tillegg ser de av det innsamlede materialet at gutter og unge menn har en tendens til å overtolke og kanskje feiltolke sin egen attraktivitet med hensyn til unge kvinners interesse for seksuelle møter og relasjoner. Det kan kanskje bety at foreldre og skole har en jobb å gjøre i den seksuelle oppdragelsen av gutter og unge menn om hvordan de skal lære seg å ta mer hensyn, vise respekt for grenser og bli mer lydhøre i tolkningen av motpartens egentlige behov i intime og seksuelle møter. Får man til en slik dreining i seksualundervisningen, kan man i større grad gjøre unge mennesker i stand til å unngå og komme inn i overgrepssituasjoner.

Tidligere har arbeidslivsforskningen vist at en del yrkesgrupper bærer høyere risiko for å bli utsatt for seksuell trakassering og seksuell tvang. Dette gjelder spesielt unge kvinner og arbeidstakere som kommer nær kunden, pasienten eller brukeren. Forskningen viser et entydig samsvar mellom utsatthet for seksuell trakassering og sykefravær, og i ytterste et potensiale for utvikling av psykiske vansker etter slike belastninger. Det sistnevnte viser også undersøkelsene om seksuell trakassering i videregående skole i Sør-Trøndelag i 2007 og 2014.Preliminære analyser av de nyeste dataene viser samme negative helsemessige og trivselsrelaterte effekter.

Frafallet i videregående skole handler ikke bare om manglende ferdigheter i lesing og skriving. Det er grunn til å tro at mye av frafallet kan tilskrives psykososiale forhold, og at elever tar med seg uheldige erfaringer med mobbing, seksuell trakassering, overgrep og vold i fra tidligere av inn i sin nye skoletilværelse. Dette viser også en undersøkelse om frafall i videregående skole i Akershus der NIFU har spurt ungdom som har falt fra i videregående skole om årsakene til frafallet.

Frafall Akershus 2012

Legger man sammen prosenttallene for det som kan knyttes til psykososiale forhold på skolen og i hjemmet og psykiske vansker og rus, kan man se at frafall og årsakssammenheng er betydelig. Det er rimelig å anta at mobbing og seksuell trakassering er faktorer som spiller inn med hensyn til frafall på grunn av psykososiale faktorer og som årsaker til psykiske vansker.

På grunn av nærskoleprinsippet vil en del elever som har stått utsatt til i grunnskolen fortsatt være omgitt av de gamle utøverne av mobbing og seksuell trakassering, også i videregående skole. Det er rimelig å tro at en del av frafallsstatistikken skyldes nettopp dette, etter som roller og atferd i stor grad transporteres med elevene over fra ungdomsskole til videregående skole. Derfor blir det heretter et overordnet mål å arbeide for bedre overføring av informasjon om enkeltelever i overgangen mellom utdanningsinstitusjonene, bedre de psykososiale forholdene, samt se enkeltelevens behov i denne typen systemtenkning.

En annen dimensjon ved frafallsproblematikken er at det også er knyttet andre utfordringer til gruppa som faller i fra i videregående skole. NTNUs UngHUNT-undersøkelse, en av Norges største helseundersøkelser gjennomført i Nord-Trøndelag, har sett på sammenhengene mellom frafall i videregående skole og risiko for å havne på langvarige trygdeytelser.

UngHUNT 2013

Psykososiale vansker i hjemmet og på skolen og vansker knyttet til psykiske lidelser og rus gjør veien til frafall og langvarige trygdeytelser kortere. Utfordringen for skolen og hjelpesystemene rundt skolen er hvordan man skal klare å komme i posisjon til å bedre forholdene for denne gruppa, slik at man i størst mulig grad klarer å støtte elevene gjennom utdanningsløpet sitt. Dette blir ikke bare en del av de personlige ”kostnadene” for den enkelte og eventuelt for familien til vedkommende, men bør ses som en del av det helhetlige folkehelse- og samfunnsregnskapet.

Verktøy

Forebyggende og helsefremmende arbeid i skolen handler om å arbeide systematisk, både overfor grupper av elever og enkeltelever, og spesielt for de mest risikoutsatte. Generelle tiltak styrker som regel de som ”flyter” godt fra før av. Sårbare barn og unge som står i frafallsprosesser trenger spesifikke tiltak rettet mot dem. Derfor er det av overordnet betydning at skoleeier, skolene og lærebedriftene gjør sine ansatte kompetente og beredte til å ta tak i det utfordringsbildet som elevene og lærlingene til enhver tid befinner seg i.

Som et nytt tiltak vil Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommune publisere et nytt ressurshefte som vil synliggjøre en del verktøy som skolene og lærebedriftene kan bruke for å skaffe seg oversikt over hvilke utfordringer elever og lærlinger står overfor. Dette kan gjøres i den generelle undervisningen, gjennom utviklingsstøttende og omsorgsfull pedagogikk og didaktikk, men også via gode kartleggings- og observasjonsverktøy og gjennom samtale med barn og unge som styrker dem i deres utdanningsløp. 

Selv om det er flere interessante perspektiver vi kunne ha trukket opp her, har vi nå omtalt funnene i undersøkelsen til Bendixen og Kennair (2008) i store trekk. I tillegg kan det være interessant å lese Åse Røthings artikkel Homonegativisme og homofobi i klasserommet og Hanna Helseths uttalelser til Kilden – informasjonssenter for kjønnsforskning om seksuell trakassering og kjønnet mobbing i skolen.

  • Bendixen & Kennair, (2008), Seksuell trakassering blant elever og ansatte i videregående skole: En resultatrapport. NTNU
  • Bendixen & Kennair, (2014). Seksuell trakassering blant elever og ansatte i videregående skole: En resultatrapport. NTNU
  • Markussen & Seland (2012), Å redusere bortvalg – bare skolens ansvar? Rapport 6/2012, NIFU – Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning
  • Krokstad m.fl. (2013), Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, NTNU – Norge teknisk-vitenskapelige universitet
  • Mossige og Stefansen (2007), Vold og overgrep mot barn og unge, NOVA rapport 20/07, NOVA – Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring
  • Hva skaper seksuell trakassering blant ungdom? Artikkelsamling hos forskning.no basert på Bendixen og Kennairs analyser og forskningsdata fra spørreundersøkelsene om seksuell trakassering i videregående skole i Sør-Trøndelag.

Ord og holdningene bak ordene har en tendens til «å skrive seg inn i kropp og sinn». Her om kjønnsspesifikke ord og uttrykk som er ment krenkende. Tom Gustafsons musikkvideo med Ryan Amador (featuring Jo Lampert) «Define Me». Du finner omtale av videoen hos Huffington Post.

Utenriksjournalist Erik Aasheim forteller i denne reportasjen for NRK om en episode der han ble utsatt for voldelig seksuell trakassering.

Likestillingsloven og manglende rettspraksis

Det er 10 år siden begrepet seksuell trakassering ble innlemmet i norsk lov, det skjedde 1. juli 2002, men vi har fortsatt ingen videre rettspraksis under Likestillingslovens § 8A som forbyr seksuell trakassering. Det er altså få saker om seksuell trakassering som når domstolene. Vi har riktignok en fellende dom av 05.03.2012 i Borgarting lagmannsrett i en sak om trakassering på grunn av homonegativisme, men her er det Straffelovens bestemmelser som er brukt. NRK Østlands-sendingen omtaler saken her: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.7530279

Likestillingsloven har slik sett nesten like lite rettsanvendelse som Kap. 9A i Opplæringslova, som blant annet har som intensjon å beskytte barn og unge mot krenkende atferd. Vi har en fellende dom i en mobbesak, men her er det Skadeerstatningsloven som er brukt som grunnlag for domsavsigelsen. Barneombudet har råd og veiledning om mobbing og trakassering på sine temasider og kan også bistå i enkeltsaker. 

Likestillings- og diskrimineringsombudet gir informasjon om hvilke rettigheter man har og gir råd og veiledning om hvordan man kan utforme klage med hensyn til for eksempel diskriminering og seksuell trakassering.

Likestillingslovens § 8A beskytter mot trakassering på grunn av kjønn og seksuell trakassering:

Trakassering på grunn av kjønn og seksuell trakassering er ikke tillatt. Slik trakassering anses som forskjellsbehandling i strid med § 3.
Med trakassering på grunn av kjønn menes uønsket adferd som er knyttet til en persons kjønn og som virker eller har til formål å krenke en annens verdighet. Med seksuell trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer.
Arbeidsgiver og ledelsen i organisasjoner eller utdanningsinstitusjoner har ansvar for å forebygge og å søke å hindre at trakassering i strid med bestemmelser i denne loven skjer innenfor sitt ansvarsområde.
Ved håndhevingen av forbudet mot trakassering på grunn av kjønn i første ledd og bestemmelsen i tredje ledd gjelder reglene i diskrimineringsombudsloven.
Forbudet mot seksuell trakassering håndheves av domstolene.

Diskrimineringsloven §§ 4 og 5 beskytter mot diskriminering og trakassering:

§ 4. Forbud mot diskriminering

       Direkte og indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn er forbudt.

       Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer eller foretak på grunnlag som nevnt i første ledd blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

       Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av forhold som nevnt i første ledd blir stilt særlig ufordelaktig sammenliknet med andre. Med indirekte diskriminering i arbeidslivet menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som faktisk virker slik at en arbeidssøker eller arbeidstaker stilles dårligere enn andre arbeidssøkere eller arbeidstakere på grunn av forhold som nevnt i første ledd.

       Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her.

       Det er forbudt å medvirke til brudd på diskrimineringsforbudet i paragrafen her.

§ 5. Forbud mot trakassering

       Trakassering på grunnlag som nevnt i § 4 første ledd er forbudt. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende.

Det er forbudt å medvirke til brudd på bestemmelsen i første ledd.

Arbeidsgiver og ledelsen i organisasjoner eller utdanningsinstitusjoner skal innenfor sitt ansvarsområde forebygge og søke å hindre at det skjer trakassering i strid med første ledd.

Arbeidsmiljølovens Kap. 4-2 og 4-3 beskytter arbeidstakeren mot trakassering, vold, trusler og uheldige omstendigheter.

(3) Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden.
(4) Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.

Her vil du finne omtale av forholdet mellom Arbeidsmiljøloven og Likestillingsloven, og her finner du omtale av en erstatningssak som handler om seksuell trakassering.

I undervisningssammenheng i skolen kan det også være nyttig å spre kunnskap om gråsonene og grensegangene mellom hvilke krenkelser som vil omfattes av Likestillingsloven, Opplæringslova, Barnevernloven eller Straffeloven. 


Min Kropp – Seksualitet from AN-Imation on Vimeo.

Seksuell trakassering og overgrep i arbeids- og samfunnsliv

Morten Birkeland Nielssen ved STAMI – Statens arbeidsmiljøinstitutt og Universitetet i Bergen har i en studie avdekket at hver 6. arbeidstaker er utsatt for seksuell trakassering. I motsetning til andre kilder vi henviser til, viser Birkeland Nielsens studie at utsatthet for seksuell trakassering er likt fordelt mellom menn og kvinner. Kvinner ser ut til å få større psykiske vansker som følge av trakasseringen enn menn.  Menn med psykiske vansker rapporterer i større grad om seksuell trakassering enn andre menn (Birkeland Nielssen, 2012).

Levekårsundersøkelsen som Statistisk Sentralbyrå gjennomførte i 2006 viser at en del yrkesgrupper er mer utsatt for seksuell trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet enn andre. Utelivsbransjen utpeker seg som en av bransjene med høyest risiko. Yrker der arbeidstakere kommer nær kunde, klient eller pasient ser ut til å være spesielt sårbare. En annen risikofaktor nevnt i denne studien er ved skjenking av alkohol. Vi ser også av grafene til venstre at unge kvinner mellom 16-24 år står mest utsatt til for slike krenkelser. Omsorgsarbeidere og hjelpepleiere kan nevnes som spesielt utsatte yrkesgrupper, hele 17 % av disse rapporterer om seksuell trakassering 1 gang pr. mnd. eller mer. Undersøkelsen viser i tillegg at de som krenkes i forbindelse med jobb har større risiko for psykiske vansker. Det er også verdt å merke seg at sykmeldingsprosenten er større blant de som utsettes for uønsket seksuell oppmerksomhet enn de som ikke er det. Vi ser av ulik forskning at en del yrkesgrupper løper større risiko for konflikter, mobbing, seksuell trakassering og overgrep. Derfor vil det i framtiden bli viktig at slike tema tas opp jevnlig, spesielt i videregående og høyere utdanning som forbereder unge mennesker til å gå ut i arbeidslivet.

I SSBs undersøkelse om arbeidsmiljøforhold i 2006, ser vi hvordan seksuell trakassering fordeler seg mellom kjønnene og alderssegmentene fra 1989 til 2006. Vi ser det samme bildet gjentar seg i SSBs rapport i 2009, at unge kvinner er de som er mest utsatt for seksuell trakassering.

I St. Meld. St. 29 2010-2011 i kapittelet om psykologiske, sosiale og organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer ser vi blant annet hvordan det generelle nivået av seksuell trakassering har vært målt i en 10-årsperiode.

Om vi ser på det større strafferettslige bildet fra Politiets rapport om anmeldte seksualforbrytelser i perioden 2007 til 2011, vil vi se en klar økning i antall anmeldte saker som har med seksuelle krenkelser å gjøre. Det er ulike forklaringer til denne økningen. Bevisstheten om vold i nære relasjoner, seksuelle krenkelser og voldtekt har økt de siste årene. En annen forklaring til økningen er utbredt bruk av sosiale medier på internett og mobiltelefon og at dette gir større muligheter for seksuelt misbruk.

Seksuell trakassering i et utdannings-perspektiv

Hva gjør vi med denne kunnskapen? Hvordan kan vi bruke den til å arbeide forebyggende og utvikle trygge og gode rammer for oppvekst og læring? Vi skal her reflektere over noen punkter med tanke på hvilke prioriteringer og strategier som kan være nyttige med hensyn til kompetanseheving blant ledere og ansatte i skolen, elevtjenesten og skolehelsetjenesten, samt sørge for at barn og unge får bedre handlingskompetanse til å beskytte seg mot seksuell trakassering og overgrep. En annen ting som er viktig å nevne er at barn og unge som har vært utsatt for slike krenkelser trenger anerkjennelse, adekvat og god støtte og tydelig tilbakemelding om at de ikke skal bære på skam- og skyldfølelse for krenkeleser og overgrep. Samtidig er det viktig at vi støtter den unges evne til å ta vare på og glede seg over sin egen seksualitet. 

Gjennom kunnskapsopphentingen i denne artikkelen kan vi tydelig se hvilke grupper elever som står i en sårbar posisjon, og vi ser til dels hvem som står for krenkelsene. Vi vet også en del om hvor skadelig effekt mobbing, seksuell trakassering og overgrep har for de som står utsatt til for det. Det siste er underkommunisert i forskningsmateriellet som er brukt her, og har heller ikke vært prioritert i tilstrekkelig grad i kampanjer og i det kompetansehevende arbeidet i skolen til nå. Det har heller ikke vært særlig fokus på de alvorlige sammenhengene mellom sosial «merking», sosial utstøtelse og stigmatisering av barn og unge sett i sammenheng med utsatthet for overgrep og vold. Det er spesielt viktig at lærere får kunnskap om at hore- og homostemplene gjør barn og unge spesielt utsatt for psykiske vansker og følgeproblemer av disse, samt at dette øker risikoen for å bli utsatt for overgrep og vold. De sistnevnte punktene bør vi sette høyere opp på dagsorden heretter. I tillegg har vi en god del kunnskap om sammenhengene mellom ulike typer risiko eleven er omgitt av fra før, og som medfører ny sårbarhet med hensyn til ulike former for krenkelser og seksuell utnytting.

Bendixen og Kennair har gjennom sin studie funnet store forskjeller med hensyn til seksuell trakassering og overgrep mellom to hovedgrupper, nemlig jenter på studiespesialiserende og yrkesforberedende studier. Funnene er urovekkende. 20 % av jentene på yrkesforberedende studier rapporterer om erfaring med overgrep og voldtekt så langt i livet, altså dobbelt så mange som gjennomsnittet. Ser vi her en sammenheng mellom sosiale og økonomiske grupper og seksuell trakassering? Er det tilfeldig at denne forskjellen viser seg så tydelig mellom jenter på disse studieretningene?

Disse og mange andre spørsmål skal vi ta med oss videre ut i arbeidet i skolene, elevtjenesten og skolehelsetjenesten. Her blir det viktig å reflektere sammen med elever, ledere og ansatte i skolen i forhold til å bygge god kompetanse på ny kunnskap og få dette til å henge sammen med egne erfaringer og praksis i klasserommene.

Vi vet at frafallet i skolen ikke bare handler om manglende ferdigheter i lesing og skriving. Det er grunn til å tro at mye av frafallet kan tilskrives psykososiale forhold, og at elever tar med seg uheldige erfaringer med mobbing, seksuell trakassering, overgrep og vold i fra tidligere av inn i sin nye skoletilværelse. På grunn av nærskoleprinsippet vil en del elever som har stått utsatt til i grunnskolen fortsatt være omgitt av de gamle utøverne av mobbing og seksuell trakassering også i videregående skole. Det er rimelig å tro at en del av frafallsstatistikken skyldes nettopp dette, etter som roller og atferd i stor grad transporteres med elevene over fra ungdomsskole til videregående skole. Derfor blir det heretter et overordnet mål å arbeide for bedre overføring av informasjon om enkeltelever i overgangen mellom utdanningsinstitusjonene, bedre de psykososiale forholdene, samt se enkeltelevens behov i denne typen systemtenkning. Vi kan avslutningsvis se på frafallstallene i videregående skole i Sør-Trøndelag i 2011.

Dette er et uttrekk fra FHI – Folkehelseinstituttets statistikkbank 27.04.2012 om frafall i videregående skole i 2011 i Norge og i Sør-Trøndelag.


Det er viktig å understreke at vår satsing mot seksuell trakassering ikke bare handler om bygging av kompetanse i skolen og i skolehelsetjensten, det handler også om å bygge en grunnleggende struktur og konsekvent holdning til hvilke verdier skolen står for. Likevel, kompetanse og strukturelle forhold i skolen henger nøye sammen, og vi må ha et like bevisst forhold til begge deler om vi skal klare å lykkes bedre i det forebyggende og helsefremmende arbeidet på nettopp dette feltet.

For en ytterligere redegjørelse om innholdet i prosjektet henviser vi til sidene på dette nettstedet om prosjektmål, om prosjektet, undervisning og prosjektleders refleksjoner om tematikken.