Nettstedseier

Prosjektet Seksuell helse og trakassering startet 15.08.11 og ble avsluttet 15.08.14, men tidligere prosjektleder tar fortsatt oppdrag som seminar-, kurs- og foredragsholder om temaer knyttet til barn og unges psykiske og seksuelle helse og forebygging av mobbing, seksuell trakassering, overgrep og vold mot barn. Du finner kontaktinformasjon nederst på denne siden.

Som prosjektleder ønsker jeg å bruke denne delen av nettstedet til å reflektere over hvilke utfordringer vi står overfor med tanke på barn og unges helse og deres rettigheter i grunnopplæringa, samt i forvaltninga av deres rettssikkerhet skolen. Vi bør erkjenne at vi har store utfordringer i forhold til forebygging av mobbing, seksuell trakassering, overgrep og vold i skolen. Vi bør erkjenne at disse forholdene påvirker læringsmiljøene, læringsprosessene og læringsresultatene negativt, og at slike forhold får konsekvenser for barn og unges fysiske, psykiske og seksuelle helse.

I tillegg til å peke ut noen sammenhenger mellom det psykososiale miljøet og kvaliteten på læringsprosessene, ønsker jeg også å diskutere hvilken effekt ovennevnte problematikk fører med seg i et lengre perspektiv med tanke på folkehelse og samfunnsøkonomi. For hvert barn som marginaliseres, fremmedgjøres og skyves ut av skolen og ut av fellesskapet, vil det ikke bare være snakk om «personlige kostnader». Vi ser av forskningen tydelige sammenhenger mellom frafall i videregående skole, langvarige trygdeytelser og generelt store helseutfordringer i frafallsgruppa. 

Vi har gjennom prosjektet Seksuell helse og trakassering hentet kunnskapsbiter fra mange forskjellige fag- og forskningsfelt, men det har vært spesielt viktig å finne kunnskap om barn og unges psykiske og seksuelle helsetilstand i egen region, nemlig i Sør-Trøndelag. Bendixen og Kennair ved Psykologisk Institutt ved NTNU har bidratt til mye av den kunnskapsopphentingen som vi har trengt for å formidle kunnskap om forebyggende og helsefremmende arbeid i skolen.

Spørreundersøkelsene om seksuell trakassering i videregående skole i Sør-Trøndelag i 2007 og i 2014 har gitt uvurderlig kunnskap om trakasserende atferd og hvilke konsekvenser denne type atferd medfører for unge menneskers psykiske og seksuelle helse. Dette er kunnskap som med all tydelighet viser hvorfor det er viktig at skolene jobber godt med forebygging slik at så mange ungdommer som mulig klarer å gjennomføre utdanningsløpet sitt.

Om man sammenligner rapportene vil man se at forsknings- og erfaringsbasert kunnskapsformidling kan ha en positiv effekt, slik prosjektet Seksuell helse og trakassering kan vise til i Sør-Trøndelag. Rapportene fra 2008 og 2014 kan lastes ned på følgende lenker:

Prosjektleders foredrag, tekster og presentasjoner

Foredrag for Utdanningsforbundets avd. i Berg. «Barn og unges psykiske helse – noen utfordringer vi står overfor» i barnhage og skole. 13.11.14

 

«Det skal du drite i!» Hvordan forstå og møte de unges utfordrende språk? i regi av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Vest), Uni Research Helse. Det seksualiserte språket blant barn og unge #IRL (i hverdagen) og på #SoME (på sosiale media) v/Frode Fredriksen, 20.10.14

 

SE VOLDENøkt kunnskap for å oppdage og stoppe vold mot barn i regi av KUN – senter for kunnskap om likestilling. Traumeforståelse, skader og terapi (v/Frode Fredriksen), 15.-25.09.14

Presentasjon fra møte med Kunnskapsdepartementet 15.05.14. Formålet med møtet var å gi innspill til Djupedalsutvalgets utredningsarbeid om mobbing i skolen. Prosjektleders mål med møtet var å synliggjøre kompleksiteten i mobbe-problematikken, samt se mobbing i sammenheng med andre former for helseskadelige krenkelser som seksuell trakassering, vold og overgrep. Prosjektleder har tatt til orde for en nasjonal ordning om regionvise eller fylkesvise mobbeombud, samt en styrking av skolehelsetjenesten og seksualundervisningen i skolen som forebyggende og helsefremmende tiltak. Presentasjonen fra møtet kan du se her:

Anne Grytbakk og Frode Fredriksen, foredrag på kommuneledersamling om fysisk, psykisk og seksuell helse, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, 19.-20.11.13.

Prosjektleder har skrevet en lengre kronikk med utgangspunkt i et innlegg tidligere i Adresseavisen om behovet for en nasjonal ordning med mobbeombud. Dagsavisen, 09.04.14: Behov for mobbeombud.

IMG_0026

Intervju i bladet Utdanning 2/2014 under tittelen – Naturlig å hakke nedover, del av en større artikkel om homofili og mobbing i skolen. Hele intervjuet kan leses i Dagsavisen, 24.01.13: Forebygging er skolens ansvar, men avhengig av foreldrene.

Kronikk i Dagsavisens Nye Meninger, 24.12.13: Hensynsløse Helge lærte å ta hensyn, en refleksjon om hvilke vansker en del gutter med ADHD tradisjonelt sett har strevd med i norsk skole.

Hegnar Kvinner Online i intervju med prosjektleder Frode Fredriksen, 17.12.13: – Seksuell mobbing foregår i aller høyeste grad.

Sonia Muñoz Llort, spesialpedagog ved Sunnaas Sykehus og Frode Fredriksen, prosjektleder med kronikk i Dagsavisens Nye Meninger, 09.12.13: Riv ned veggene! Om behovet for endringer i det systematiske arbeidet til barnets beste og systemene som omgir familien, barnehagen og skolen.

Kronikk i Dagsavisens Nye Meninger, 08.12.13: Usynlige Simon ble synlig, en historie fra prosjektleders egen praksis som lærer om elev-lærerrelasjonen og hvorfor god lærerstøtte er viktig for de stille og introverte barna.

Prosjektleders presentasjonstekst og innlegg om seksuell helse og seksuell trakassering på NAPHA – Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeids konferanse om psykisk helse 25.09.13.

Prosjektleders foredrag Holdninger og språk; det inkl. klasserommet fra seminaret LHBT-ungdom og psykisk helse 13.09.13 under Trondheim Pride. Et foredrag om unge lesbiske, homofile, bifile og transpersoners behov i utdanninga og lærerens rolle i det forebyggende arbeidet, spesielt med tanke på forebygging av, mobbing, seksuell trakassering, vold og skamproblematikk.

Stine Kühle Hansen og Frode Fredriksen med kronikk hos NRK Ytring, 29.08.13: Jo, vi underviser om samliv og seksualitet! Denne teksten er en del av en større fagtekst som du kan lese her:

http://seksuelltrakassering.no/laerere-underviser-om-samliv-og-seksualitet/

Jorunn Lervik og Frode Fredriksen med innlegg i Adresseavisen 27.03.12: En skole for bedre seksuell helse.

Artikkel i fagbladet Sexologi sin jubileumsutgave under tittelen «Inn i ukjent landskap» s. 25, 21.12.2012.

Artikkel i Adresseavisen om skolebesøk ved Heimdal videregående skole 21.08.2012:

Skolebesøk Heimdal vgs Adressa 24.08.12

Notat til foredrag om seksuell trakassering på konferansen Ungdom og Likestilling hos NOVA – Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring 08.06.2012:

Diverse kronikker:

HUNT – Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag er kanskje en av verdens største databaser om folkehelse. UngHUNT gir oss svært interessant informasjon om koblingene mellom utdanning, helse og trygdeytelser blant unge mennesker.

UngHUNT Nord-Trøndelag (2)

En annen problemstilling vi ofte står overfor i skolen er at vi har mange innsatsområder inn mot barn og unges helse. Mangel på helhetlig tenkning og samhandling i det forebyggende og helsefremmende arbeidet gjør at skolen ofte oppfattes som sprikende og lite sammenhengende. Samling og koordinering av de ressursene og tiltakene som har positiv effekt i læringsmiljøene bør derfor prioriteres, nærmest som en egen samhandlingsreform for skolen, og spesielt inn mot de sårbare gruppene.

Tidlig intervensjon er et viktig prinsipp i alt forebyggende arbeid, både i forhold til utfordringer den enkelte elev står overfor, men også med tanke på det psykososiale miljøet og læringsmiljøet. Her vil prosjektleder fremheve den første timen, den første dagen, den første uken og den første måneden som svært viktig for eleven med tanke på bygging av relasjoner og mulighet til å danne et positivt forhold til opplæringa. Kontaktlærere og andre med direkte ansvar for eleven bør ikke vente til elevsamtalene med å intervenere, de bør så raskt som mulig skaffe seg oversikt og kunnskap om de psykososiale utfordringene i elevmiljøet for å kunne forebygge på best mulig måte. Her er det viktig at lærere, rådgivere og helsesøstre samarbeider til det beste for eleven, og igjen, spesielt for elever som er sårbare og er omgitt av ulike typer risiko.

Årsakene til frafall er flere. Her har prosjektleder hentet ut informasjon fra NIFU – Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdannings rapport nr. 6 2012. Dette er kunnskap som er viktig i det forebyggende arbeidet og i arbeidet for å få flere til å gjennomføre utdanningsløpet sitt. Vi ser av NIFU-rapporten og UngHUNT-forskningen at det å gjennomføre videregående skole er en viktig faktor for tilknytning til arbeidslivet som ung voksen.

Årsaker til frafall NIFU 2012 (2)

Noen problemstillinger vi står overfor

Seksuell trakassering, mobbing og overgrep vil som begreper henge sammen på flere vis, og vil i større eller mindre grad påvirke den unges:

  • Psykiske helse, om man vil trenge tilpasninger i skole og arbeidsliv, om man vil trenge behandling for psykiske lidelser enten som ung eller senere i livet, spørsmål rundt selvmordsproblematikk vil også være relevant her.
  • Relasjoner og evne til å bygge bånd til familie, venner og eventuell partner.
  • Selvforsvar og evne til å være beredt, stå i mot og verge seg mot både fysiske og psykiske påkjenninger fra omverden, også i forhold til mennesker man har grunnleggende tillit til.
  • Skoleprestasjoner og grunnleggende utrygghet vil forstyrre fokuset i forhold til faglig utvikling.
  • Mestring og evne til å ta tak i nye utfordringer, se muligheter med realistiske øyne mht vurdering av egne evner og gjennomføringskraft.
  • Holdninger i forhold til en selv og verden rundt.
  • Frafallsproblematikk og ens evner til både sosialt og faglig å kunne gjennomføre sitt utdanningsløp. Frafallsmønstre gjentar seg gjerne senere i livet i forhold til arbeidsliv, venner, familie, partner osv.
  • Integritet, i forhold til i hvor stor grad man har utviklet et selvbilde og identitet som er sterk nok til å tåle motstand og tilbakeslag, samt evne til å se framover og sette seg nye mål.
  • Selvbilde og hvordan man ser seg selv både innenfra og til en viss grad utenfra, hvordan man speiler seg i forhold til omverden.
  • Sårbarhet og i hvor stor grad man «lar seg» påvirke av omverdenen. Økt sårbarhet vil resultere i økt behov for å beskytte seg selv mot det som medfører ubehag og smerte, jfr. frafallsproblematikk og unngåelsesatferd.
  • Selvbestemmelse og i hvor stor grad du føler at kropp og sinn er ditt eget «territorium» der du selv bestemmer hvem du slipper inn eller ikke.
  • Selvtillit og hvordan du vurderer deg selv og dine evner og prestasjoner i forhold til skole, bygge vennskapsbånd og relasjoner, arbeid osv.
  • Fysisk helse, psykisk og seksuell helse vil henge sammen med kroppen og hvordan den oppleves. Vil legge mye av grunnlaget for framtidige kroppslige plager og behov for behandling senere i livet.
  • Utvikling, vil legge grunnlaget for graden av personlig vekst og selvinnsikt, om man lærer å kjenne sitt eget potensial og gjøre gode valg ut fra selverkjennelse og kunnskap om seg selv.

Et annet poeng er at det er like viktig å stoppe den som mobber og trakasserer i tide. Disse står i fare for en skeivutvikling med hensyn til:

  • Holdninger om at andres kropp, utseende, følelser, tanker og integritet er noe man har «rett» til å nedvurdere og forvalte etter eget forgodtbefinnende.
  • En slags «psykopatisk» innstilling i forhold til misbruk av makt og at dette ikke får noen konsekvenser for en selv.
  • Et selvbilde og holdning som gir vedkommende «rett til» å bruke andre menneskers sårbarhet til å begå overgrep.

Makter man å endre en slik utvikling hos unge mennesker som er respektløse, regel- og normbrytende, så kan man i større grad få bukt med problemene knyttet til mobbing og seksuell trakassering. Men dette krever en konsistent holdning blant voksne om at mobbing og trakasserende atferd er uønsket og får konsekvenser. Man kan imidlertid ikke bare bruke sanksjonsmidler, det handler også om å hjelpe barn og unge som går på selvhevdende og krenkende strategier mer over til på atferd basert på samfunnets egentlige verdier. 

Her er det viktig at foreldre og foresatte samarbeider godt med skolen og er med på å bygge en positiv identitet hos barnet i forhold til skolen, ikke bare mht. det faglige men også i forhold til det sosiale livet i læringsmiljøet. Dette er avgjørende for at skolen skal kunne jobbe forebyggende. Her har prosjektleder gjenskapt en modell han lærte av to politibetjenter i forebyggende samarbeid med Harstad Politikammer tidlig på 2000-tallet:

Den akademisk dødelig prosessen

Etter flere tiår med kamp for kvinners og minoriteters rettigheter, gjenstår kampen mot de holdnings- og språkmessige «restene» fra et samfunn som i større grad var preget av undertrykking og maktmisbruk. Slik sett kan vi anse nedsettende og undertrykkende holdninger og språk som et barometer på hvor langt vi har kommet i rettighetskampen. Etter som vi har lovfestet rett til beskyttelse mot trakassering og overgrep, så gjenstår nå arbeidet i å få omsatt rettighetene i praksis i forhold til hvordan vi forholder oss til hverandre som mennesker.

Minoritetsperspektivene er ganske mange om vi setter lupen på de helse- og utdanningsmessige utfordringene vi står overfor i skole og samfunn i dag. Det handler ikke bare om de «åpenbare» minoritetene, de som får mest omtale i media, det er flere minoriteter som opplever minoritetsstress. Dette stresset fører med seg mye av den problematikken som er omtalt tidligere i denne teksten. Majoriteten har et særskilt ansvar for alle disse gruppene; der prinsippene om likestilling, likeverdighet og sosial utjevning i utdanninga gjelder for alle. Dette er prinsipper som er nedfelt i lovverket og i læreplanverket, derfor er det spesielt viktig at skolen og tjenestene i og rundt skolen jobber grundig med integrering og inkludering av unge mennesker som står i en marginal posisjon.

Minoritetsperspektivene

Jeg håper nettopp dette prosjektet kan utgjøre en forskjell for barn og unge og deres helse både på kort og lang sikt her i Sør-Trøndelag. Håpet er at også andre fylker og regioner kan la seg inspirere av prosjektet vårt. Vi har alle samme mål; så gode oppvekst- og læringsforhold for absolutt alle barn og unge som overhode mulig med nulltoleranse for mobbing og seksuell trakassering.

Mvh,

Frode Fredriksen

Logo presentasjon

prosjektleder for prosjektet seksuell helse og trakassering

mob. tlf.: 481 08 721 og e-post: frodefredrik@gmail.com

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Sør-Trøndelag fylkeskommune
LLH Trøndelag