Prosjektet seksuell helse og trakassering

Prosjektdokumentasjon

Prosjektet seksuell helse og trakassering ble gjennomført i perioden 2011-2014 og var først og fremst et viktig forsknings- og kunnskapsbasert tiltak og  insentiv for de videregående skolene i Sør-Trøndelag for forebyggende arbeid innenfor fagområdene psykisk-seksuell helse og seksuell trakassering og overgrepsproblematikk blant ungdom i ungdomsskolen, overgangen mellom ungdomsskolen og videregående opplæring og i videregående skole.

Tidligere prosjektleder, Frode Fredriksen arbeider i dag som rektor i grunnskolen, men arbeider fortsatt innenfor de nevnte fagområdene ved gi forsknings- og erfaringsbaserte foredrag, seminarer og kurs for aktører innenfor kommunal og fylkeskommunal virksomhet, arbeids- og næringsliv og frivillige og humanitære organisasjoner med behov for oppdatert kunnskap innenfor det forebyggende feltet.

Sør-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag var hovedeierne av prosjektet. Videre følger noe av dokumentasjonen av prosjektet.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune og LLH Trøndelag har vært eiere av dette samarbeidsprosjektet. Målet for prosjektet har bedring av barn og unges oppvekst- og læringsvilkår gjennom kompetanseheving og en mer systematisk tilnærming med hensyn til forebygging, tiltak og oppfølgning og som angår elevens rett til et trygt læringstilbud i skolen.

Senere års forskning viser at seksualiteten er en stor og viktig del av menneskets identitet, og at mye av folkehelseproblematikken kan knyttes opp mot psykisk-seksuell helse eller uhelse. Den samme forskningen viser at menneskets psykisk-seksuelle helse, utviklingspsykologi, kognitive og sosiale utvikling, samt utvikling av identitet og integritet formes fra det øyeblikket vi blir født. Dette er en av flere grunner til at vi har satt oss som mål å frambringe og formidle mer av den forskningsbaserte kunnskapen om barn og unges psykiske og seksuelle utvikling i tråd med Verdens Helseorganisasjons definisjon av seksuell helse, bestemmelsene om seksuell lavalder og rettigheter, samt standarder for seksualundervisning i skolen.

WHOs def seksuell helse

I 2008 vedtok Fylkestinget Handlingsplan mot seksuell trakassering i videregående skole i Sør-Trøndelag. Denne planen er retningsgivende for prosjektet. Målet er at alle ungdomsskoler og videregående skoler i fylket skal arbeide etter prinsippene i planen ved prosjektets slutt. Handlingsplanen gjelder også kommunene i Sør-Trøndelag. Det er i tillegg et mål å koble den satsinga som har vært gjort mot mobbing de siste ti årene opp mot satsinga mot seksuell trakassering, dette er presisert i en ny rammeplan for de videregående skolene. Dette er gjort for å se temaene i sammenheng med mer bredspektrede tiltak for bedre skolemiljø, bedre elevhelse og bedre folkehelse på lang sikt. 

Det er også praktiske grunner til at vi ønsker å gjøre denne koblingen mellom forebygging av mobbing og seksuell trakassering. Forskning viser at det er stor overlapp mellom mobbing, seksuell mobbing og seksuell trakassering. Det betyr at det kan være gråsoner og uklare skillelinjer mellom de ulike formene for krenkelser. Mobbing og muntlig seksuell trakassering rammes også delvis av det samme lovverket. Bekymringsmeldinger og henstillinger angående mobbing og seksuell trakassering må altså sidestilles når de blir meldt til skoleledelsen. Derfor vil det være nyttig å utvikle gode handlingsplaner, beredskap og prosedyrer som gjør skoleeiere og skoleledere i stand til å  arbeide forebyggende, styre og dokumentere sin virksomhet i henhold til Opplæringslova Kap 9A. Men vi har også annet lovverk som beskytter mot krenkelser i skole og arbeidsliv, blant annet forbudet mot seksuell trakassering i likestillingsloven.

Lovverk som beskytter

Det er også viktig å huske på at lærlinger i lærebedrifter er beskyttet av lov og forskrift. Sør-Trøndelag fylkeskommune utviklet i 2012: Retningslinjer for håndtering av seksuell trakassering av lærlinger/lærekandidater og de som jobber med opplæring i bedrift. Her er det ikke Kap. 9A i opplæringslova som vil gjelde, men bestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

Lovverk som beskytter lærlingen

I tillegg inngår overgrep og voldtekt i definisjonen om seksuell trakassering. Slike krenkelser er svært alvorlige og faller innunder Straffeloven Kap 19, og vil derfor følge andre rutiner og prosedyrer med hensyn til avvergelsesplikt, meldeplikt og oppfølgning av barn og unge i skolen. Det er viktig at skolene vet hvordan de skal håndtere slike saker ved bekymring eller ved at ansatte får kunnskap om at barn og unge er utsatt for overgrep.

Videre kan det være nyttig å ta inn et bredere perspektiv mht. barn og unges psykiske og seksuelle helse. Vi vet at mobbing og seksuell trakassering kan gi alvorlige helseskader for den som blir utsatt for det. Samtidig har også hele denne problematikken dype, samfunnsmessige og strukturelle røtter. Dermed tror vi at økt kunnskap om de mer bakenforliggende årsakene til identitetskrenkende og integritetskrenkende ord og handlinger vil være avgjørende for å lykkes på det forebyggende feltet. Det betyr at vi må ha mer kjennskap til begreper som makt, avmakt og asymmetriske forhold. Dette vil kreve at vi i tillegg til omtale av mobbing og seksuell trakassering også trenger å bringe fram mer kunnskap om omsorgssviktseksuelle overgrep, hatvold og voldsproblematikk, digitale krenkelser, diskriminering og rasisme.

Rasismeparagrafen

Vi tror at offentlig ansatte i skolen i tillegg vil trenge noe mer kunnskap om sin juridiske rolle i forhold til å ivareta barns faktiske rettigheter i forhold til Barnekonvensjonen. Det kan også være nyttig å ha litt mer kunnskap om bestemmelsene i Straffeloven og Barnevernloven, spesielt med tanke på at offentlig ansatte juridisk sett ikke bare er underlagt taushetsplikt, men også opplysningsplikt, handlingsplikt og avvergingsplikt ved bekymring eller mistanke om at barn utsettes for helseskadelige forhold eller noe straffbart.

Offentlig ansattes plikter

Sammen med noe mer kunnskap om offentlig ansattes juridiske rolle i skolen, tror vi økt oppdager-, avdekking- og oppfølgingskompetanse vil føre til bedre rettssikkerhet for barn og unge i skolen, tryggere læringsforhold og bedre helse for den enkelte og bedre folkehelse på sikt.

Oppdager, avdekkings- og oppfølgningskompetanse

Barn og unge som står utsatt til for skadelige krenkelser gir som regel tegn og signaler om at de ikke har det bra. Her tror vi også at økt kunnskap på feltet kan bli et svært nyttig verktøy i elev- og lærlingsamtalen. Norge har som utdanningsnasjon lange tradisjoner for dialog med eleven om faglig progresjon gjennom samtale med eleven. Den planlagte elevsamtalen, men også den mer uforberedte og kanskje akutte samtalen med eleven kan bli et godt springbrett for dialog om elevens og lærlingens utvikling med tanke på psykisk og seksuell helse.

Vi vet at frafallsproblematikken sent i elevens skoleløp ikke bare handler om lese- og skrivevansker. Vi vet at barn og unge som føler seg utrygge i hjemmet og i det psykososiale miljøet på skolen bruker mye energi på rene overlevelsesstrategier, da blir det mindre overskudd igjen til læring og sosialisering. Klarer vi i større grad å fange opp barn og unge som står utsatt til for omsorgssvikt, mobbing, seksuelle overgrep og vold, så vil vi også sørge for at færre elever faller fra i utdanningsløpet sitt. Mange skoler er allerede i gang med å utvikle nye modeller for samarbeid med flere instanser mht. forebygging og tiltak. Dette er et felt man bør satse mer på, fordi tverrfaglig og tverretatlig samarbeid er et suksesskriterium for å lykkes med å få flere til å gjennomføre skolegangen sin.

Deler av prosjektet Seksuell helse og trakassering er gjennomført som et pilotprosjekt i regi av Trondheim kommune og LLH Trøndelag i perioden 2007-2010. Videreføringen av prosjektet vil fortsatt innebære kompetanseheving og holdningsskapende arbeid på feltet, men har fått en tilleggsbestilling med tanke på å kunne bistå kommunene og skolene til å utvikle gode internkontrollrutiner for å styrke det systematiske arbeidet som faller innunder Kap 9A i Opplæringslova, men også i henhold Helse- og omsorgstjenesteloven, Folkehelseloven og Forvaltningsloven med tilhørende forskrifter.

Styringsgruppe

Styringsgruppa til prosjektet består av representanter for eierne av prosjektet:

Jorunn Lervik – folkehelserådgiver, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

John Tore Vik – rådgiver, Sør-Trøndelag fylkeskommune

Randi Kristin Svarva – prosjektleder for Ny Giv, Sør-Trøndelag fylkeskommune

Frode Fredriksen – prosjektleder, Seksuell helse og trakassering

Ressursgruppe

Knut Hermstad – fagkoordinator, sexolog, dr.art., RVTS – St Olavs Hospital

Karianne Tung – leder av opplæringskomiteen, Fylkestinget (Ap)

Elizabeth Spidsøe – fysioterapeut/lærer, Thora Storm vgs

Anne Grytbakk – høgskolelektor/barnevernspedagog, HIST – Helse- og sosialfag

Kirsten Halle – prosjektmedarbeider, OBU/UngPro

Kine Elvrum – faglig veileder, SMISO – Senter mot incest og seksuelle overgrep i Sør-Trøndelag

Torhild Husby – faglig veileder, SMISO – Senter mot incest og seksuelle overgrep i Sør-Trøndelag

Espen Agøy Hegge – elevombud, Sør-Trøndelag fylkeskommune

Siri Leraand – helsesøster/sexolog, Skaun kommune

Bente Tennfjord Müller – jordmor/sexolog, Trondheim kommune

Jonas Ledal – leder, Elevorganisasjonen Sør-Trøndelag

Svanhild Sunde – leder/instruktør, Trondheim karateklubb

Hannan Kahero – minoritetskonsulent, Trondheim Kommune

Martin Pütz – rådgiver, Fagenhet for videregående opplæring, STFK

Stig Kammen – prosjektleder, Antidoping Norge

Helle Leinsli – leder, Statens Barnehus Trondheim

Lisbeth K. Schjelde, leder, Opplæringskontoret BTV

Prosjektleder

Prosjektet Seksuell helse og trakassering startet 15.08.11 og ble avsluttet 15.08.14, men prosjektleder tar fortsatt oppdrag som seminar-, kurs- og foredragsholder om temaer knyttet til barn og unges psykiske og seksuelle helse og forebygging av mobbing, seksuell trakassering, overgrep og vold mot barn. Du finner kontaktinformasjon nederst på denne siden.

Som prosjektleder ønsker jeg å bruke denne delen av nettstedet til å reflektere over hvilke utfordringer vi står overfor med tanke på barn og unges helse og deres rettigheter i grunnopplæringa, samt i forvaltninga av deres rettssikkerhet skolen. Vi bør erkjenne at vi har store utfordringer i forhold til forebygging av mobbing, seksuell trakassering, overgrep og vold i skolen. Vi bør erkjenne at disse forholdene påvirker læringsmiljøene, læringsprosessene og læringsresultatene negativt, og at slike forhold får konsekvenser for barn og unges fysiske, psykiske og seksuelle helse.

I tillegg til å peke ut noen sammenhenger mellom det psykososiale miljøet og kvaliteten på læringsprosessene, ønsker jeg også å diskutere hvilken effekt ovennevnte problematikk fører med seg i et lengre perspektiv med tanke på folkehelse og samfunnsøkonomi. For hvert barn som marginaliseres, fremmedgjøres og skyves ut av skolen og ut av fellesskapet, vil det ikke bare være snakk om «personlige kostnader». Vi ser av forskningen tydelige sammenhenger mellom frafall i videregående skole, langvarige trygdeytelser og generelt store helseutfordringer i frafallsgruppa.

Vi har gjennom prosjektet Seksuell helse og trakassering hentet kunnskapsbiter fra mange forskjellige fag- og forskningsfelt, men det har vært spesielt viktig å finne kunnskap om barn og unges psykiske og seksuelle helsetilstand i egen region, nemlig i Sør-Trøndelag. Bendixen og Kennair ved Psykologisk Institutt ved NTNU har bidratt til mye av den kunnskapsopphentingen som vi har trengt for å formidle kunnskap om forebyggende og helsefremmende arbeid i skolen.

Spørreundersøkelsene om seksuell trakassering i videregående skole i Sør-Trøndelag i 2007 og i 2014 har gitt uvurderlig kunnskap om trakasserende atferd og hvilke konsekvenser denne type atferd medfører for unge menneskers psykiske og seksuelle helse. Dette er kunnskap som med all tydelighet viser hvorfor det er viktig at skolene jobber godt med forebygging slik at så mange ungdommer som mulig klarer å gjennomføre utdanningsløpet sitt.

Om man sammenligner rapportene vil man se at forsknings- og erfaringsbasert kunnskapsformidling kan ha en positiv effekt, slik prosjektet Seksuell helse og trakassering kan vise til i Sør-Trøndelag. Rapportene fra 2008 og 2014 kan lastes ned på følgende lenker:

Prosjektleders foredrag, tekster og presentasjoner

Foredrag for Utdanningsforbundets avd. i Berg. «Barn og unges psykiske helse – noen utfordringer vi står overfor» i barnhage og skole. 13.11.14

«Det skal du drite i!» Hvordan forstå og møte de unges utfordrende språk? i regi av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Vest), Uni Research Helse. Det seksualiserte språket blant barn og unge #IRL (i hverdagen) og på #SoME (på sosiale media) v/Frode Fredriksen, 20.10.14

SE VOLDENøkt kunnskap for å oppdage og stoppe vold mot barn i regi av KUN – senter for kunnskap om likestilling. Traumeforståelse, skader og terapi (v/Frode Fredriksen), 15.-25.09.14

Presentasjon fra møte med Kunnskapsdepartementet 15.05.14. Formålet med møtet var å gi innspill til Djupedalsutvalgets utredningsarbeid om mobbing i skolen. Prosjektleders mål med møtet var å synliggjøre kompleksiteten i mobbe-problematikken, samt se mobbing i sammenheng med andre former for helseskadelige krenkelser som seksuell trakassering, vold og overgrep. Prosjektleder har tatt til orde for en nasjonal ordning om regionvise eller fylkesvise mobbeombud, samt en styrking av skolehelsetjenesten og seksualundervisningen i skolen som forebyggende og helsefremmende tiltak. Presentasjonen fra møtet kan du se her:

Anne Grytbakk og Frode Fredriksen, foredrag på kommuneledersamling om fysisk, psykisk og seksuell helse, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, 19.-20.11.13.

Prosjektleder har skrevet en lengre kronikk med utgangspunkt i et innlegg tidligere i Adresseavisen om behovet for en nasjonal ordning med mobbeombud. Dagsavisen, 09.04.14: Behov for mobbeombud.

IMG_0026

Intervju i bladet Utdanning 2/2014 under tittelen – Naturlig å hakke nedover, del av en større artikkel om homofili og mobbing i skolen. Hele intervjuet kan leses i Dagsavisen, 24.01.13: Forebygging er skolens ansvar, men avhengig av foreldrene.

Kronikk i Dagsavisens Nye Meninger, 24.12.13: Hensynsløse Helge lærte å ta hensyn, en refleksjon om hvilke vansker en del gutter med ADHD tradisjonelt sett har strevd med i norsk skole.

Hegnar Kvinner Online i intervju med prosjektleder Frode Fredriksen, 17.12.13: – Seksuell mobbing foregår i aller høyeste grad.

Sonia Muñoz Llort, spesialpedagog ved Sunnaas Sykehus og Frode Fredriksen, prosjektleder med kronikk i Dagsavisens Nye Meninger, 09.12.13: Riv ned veggene! Om behovet for endringer i det systematiske arbeidet til barnets beste og systemene som omgir familien, barnehagen og skolen.

Kronikk i Dagsavisens Nye Meninger, 08.12.13: Usynlige Simon ble synlig, en historie fra prosjektleders egen praksis som lærer om elev-lærerrelasjonen og hvorfor god lærerstøtte er viktig for de stille og introverte barna.

Prosjektleders presentasjonstekst og innlegg om seksuell helse og seksuell trakassering på NAPHA – Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeids konferanse om psykisk helse 25.09.13.

Prosjektleders foredrag Holdninger og språk; det inkl. klasserommet fra seminaret LHBT-ungdom og psykisk helse 13.09.13 under Trondheim Pride. Et foredrag om unge lesbiske, homofile, bifile og transpersoners behov i utdanninga og lærerens rolle i det forebyggende arbeidet, spesielt med tanke på forebygging av, mobbing, seksuell trakassering, vold og skamproblematikk.

Stine Kühle Hansen og Frode Fredriksen med kronikk hos NRK Ytring, 29.08.13: Jo, vi underviser om samliv og seksualitet! Denne teksten er en del av en større fagtekst som du kan lese her:

http://seksuelltrakassering.no/laerere-underviser-om-samliv-og-seksualitet/

Jorunn Lervik og Frode Fredriksen med innlegg i Adresseavisen 27.03.12: En skole for bedre seksuell helse.

Artikkel i fagbladet Sexologi sin jubileumsutgave under tittelen «Inn i ukjent landskap» s. 25, 21.12.2012.

Artikkel i Adresseavisen om skolebesøk ved Heimdal videregående skole 21.08.2012:

Skolebesøk Heimdal vgs Adressa 24.08.12

Notat til foredrag om seksuell trakassering på konferansen Ungdom og Likestilling hos NOVA – Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring 08.06.2012:

Diverse kronikker:

HUNT – Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag er kanskje en av verdens største databaser om folkehelse. UngHUNT gir oss svært interessant informasjon om koblingene mellom utdanning, helse og trygdeytelser blant unge mennesker.

UngHUNT Nord-Trøndelag (2)

En annen problemstilling vi ofte står overfor i skolen er at vi har mange innsatsområder inn mot barn og unges helse. Mangel på helhetlig tenkning og samhandling i det forebyggende og helsefremmende arbeidet gjør at skolen ofte oppfattes som sprikende og lite sammenhengende. Samling og koordinering av de ressursene og tiltakene som har positiv effekt i læringsmiljøene bør derfor prioriteres, nærmest som en egen samhandlingsreform for skolen, og spesielt inn mot de sårbare gruppene.

Tidlig intervensjon er et viktig prinsipp i alt forebyggende arbeid, både i forhold til utfordringer den enkelte elev står overfor, men også med tanke på det psykososiale miljøet og læringsmiljøet. Her vil prosjektleder fremheve den første timen, den første dagen, den første uken og den første måneden som svært viktig for eleven med tanke på bygging av relasjoner og mulighet til å danne et positivt forhold til opplæringa. Kontaktlærere og andre med direkte ansvar for eleven bør ikke vente til elevsamtalene med å intervenere, de bør så raskt som mulig skaffe seg oversikt og kunnskap om de psykososiale utfordringene i elevmiljøet for å kunne forebygge på best mulig måte. Her er det viktig at lærere, rådgivere og helsesøstre samarbeider til det beste for eleven, og igjen, spesielt for elever som er sårbare og er omgitt av ulike typer risiko.

Årsakene til frafall er flere. Her har prosjektleder hentet ut informasjon fra NIFU – Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdannings rapport nr. 6 2012. Dette er kunnskap som er viktig i det forebyggende arbeidet og i arbeidet for å få flere til å gjennomføre utdanningsløpet sitt. Vi ser av NIFU-rapporten og UngHUNT-forskningen at det å gjennomføre videregående skole er en viktig faktor for tilknytning til arbeidslivet som ung voksen.

Årsaker til frafall NIFU 2012 (2)

Noen problemstillinger vi står overfor

Seksuell trakassering, mobbing og overgrep vil som begreper henge sammen på flere vis, og vil i større eller mindre grad påvirke den unges:

  • Psykiske helse, om man vil trenge tilpasninger i skole og arbeidsliv, om man vil trenge behandling for psykiske lidelser enten som ung eller senere i livet, spørsmål rundt selvmordsproblematikk vil også være relevant her.
  • Relasjoner og evne til å bygge bånd til familie, venner og eventuell partner.
  • Selvforsvar og evne til å være beredt, stå i mot og verge seg mot både fysiske og psykiske påkjenninger fra omverden, også i forhold til mennesker man har grunnleggende tillit til.
  • Skoleprestasjoner og grunnleggende utrygghet vil forstyrre fokuset i forhold til faglig utvikling.
  • Mestring og evne til å ta tak i nye utfordringer, se muligheter med realistiske øyne mht vurdering av egne evner og gjennomføringskraft.
  • Holdninger i forhold til en selv og verden rundt.
  • Frafallsproblematikk og ens evner til både sosialt og faglig å kunne gjennomføre sitt utdanningsløp. Frafallsmønstre gjentar seg gjerne senere i livet i forhold til arbeidsliv, venner, familie, partner osv.
  • Integritet, i forhold til i hvor stor grad man har utviklet et selvbilde og identitet som er sterk nok til å tåle motstand og tilbakeslag, samt evne til å se framover og sette seg nye mål.
  • Selvbilde og hvordan man ser seg selv både innenfra og til en viss grad utenfra, hvordan man speiler seg i forhold til omverden.
  • Sårbarhet og i hvor stor grad man «lar seg» påvirke av omverdenen. Økt sårbarhet vil resultere i økt behov for å beskytte seg selv mot det som medfører ubehag og smerte, jfr. frafallsproblematikk og unngåelsesatferd.
  • Selvbestemmelse og i hvor stor grad du føler at kropp og sinn er ditt eget «territorium» der du selv bestemmer hvem du slipper inn eller ikke.
  • Selvtillit og hvordan du vurderer deg selv og dine evner og prestasjoner i forhold til skole, bygge vennskapsbånd og relasjoner, arbeid osv.
  • Fysisk helse, psykisk og seksuell helse vil henge sammen med kroppen og hvordan den oppleves. Vil legge mye av grunnlaget for framtidige kroppslige plager og behov for behandling senere i livet.
  • Utvikling, vil legge grunnlaget for graden av personlig vekst og selvinnsikt, om man lærer å kjenne sitt eget potensial og gjøre gode valg ut fra selverkjennelse og kunnskap om seg selv.

Et annet poeng er at det er like viktig å stoppe den som mobber og trakasserer i tide. Disse står i fare for en skeivutvikling med hensyn til:

  • Holdninger om at andres kropp, utseende, følelser, tanker og integritet er noe man har «rett» til å nedvurdere og forvalte etter eget forgodtbefinnende.
  • En slags «psykopatisk» innstilling i forhold til misbruk av makt og at dette ikke får noen konsekvenser for en selv.
  • Et selvbilde og holdning som gir vedkommende «rett til» å bruke andre menneskers sårbarhet til å begå overgrep.

Makter man å endre en slik utvikling hos unge mennesker som er respektløse, regel- og normbrytende, så kan man i større grad få bukt med problemene knyttet til mobbing og seksuell trakassering. Men dette krever en konsistent holdning blant voksne om at mobbing og trakasserende atferd er uønsket og får konsekvenser. Man kan imidlertid ikke bare bruke sanksjonsmidler, det handler også om å hjelpe barn og unge som går på selvhevdende og krenkende strategier mer over til på atferd basert på samfunnets egentlige verdier.

Her er det viktig at foreldre og foresatte samarbeider godt med skolen og er med på å bygge en positiv identitet hos barnet i forhold til skolen, ikke bare mht. det faglige men også i forhold til det sosiale livet i læringsmiljøet. Dette er avgjørende for at skolen skal kunne jobbe forebyggende. Her har prosjektleder gjenskapt en modell han lærte av to politibetjenter i forebyggende samarbeid med Harstad Politikammer tidlig på 2000-tallet:

Den akademisk dødelig prosessen

Etter flere tiår med kamp for kvinners og minoriteters rettigheter, gjenstår kampen mot de holdnings- og språkmessige «restene» fra et samfunn som i større grad var preget av undertrykking og maktmisbruk. Slik sett kan vi anse nedsettende og undertrykkende holdninger og språk som et barometer på hvor langt vi har kommet i rettighetskampen. Etter som vi har lovfestet rett til beskyttelse mot trakassering og overgrep, så gjenstår nå arbeidet i å få omsatt rettighetene i praksis i forhold til hvordan vi forholder oss til hverandre som mennesker.

Minoritetsperspektivene er ganske mange om vi setter lupen på de helse- og utdanningsmessige utfordringene vi står overfor i skole og samfunn i dag. Det handler ikke bare om de «åpenbare» minoritetene, de som får mest omtale i media, det er flere minoriteter som opplever minoritetsstress. Dette stresset fører med seg mye av den problematikken som er omtalt tidligere i denne teksten. Majoriteten har et særskilt ansvar for alle disse gruppene; der prinsippene om likestilling, likeverdighet og sosial utjevning i utdanninga gjelder for alle. Dette er prinsipper som er nedfelt i lovverket og i læreplanverket, derfor er det spesielt viktig at skolen og tjenestene i og rundt skolen jobber grundig med integrering og inkludering av unge mennesker som står i en marginal posisjon.

Minoritetsperspektivene

Jeg håper nettopp dette prosjektet kan utgjøre en forskjell for barn og unge og deres helse både på kort og lang sikt her i Sør-Trøndelag. Håpet er at også andre fylker og regioner kan la seg inspirere av prosjektet vårt. Vi har alle samme mål; så gode oppvekst- og læringsforhold for absolutt alle barn og unge som overhode mulig med nulltoleranse for mobbing og seksuell trakassering.

Mvh,

Frode Fredriksen

Logo presentasjon

prosjektleder for prosjektet seksuell helse og trakassering

mob. tlf.: 481 08 721 og e-post: frodefredrik@gmail.com