Om prosjektet

Velkommen til vårt nettsted og prosjekt om barn og unges psykisk-seksuelle helse og forebygging av seksuell trakassering og overgrep i skolen. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune og LLH Trøndelag er eiere av dette samarbeidsprosjektet. Målet for prosjektet er bedring av barn og unges oppvekst- og læringsvilkår gjennom kompetanseheving og en mer systematisk tilnærming med hensyn til forebygging, tiltak og oppfølgning i forhold til elevens rett til et trygt læringstilbud i skolen. Dette prosjektet er en del av det helsefremmende arbeidet i fylket.

I 2008 vedtok Fylkestinget Handlingsplan mot seksuell trakassering blant elever og ansatte i videregående opplæring i Sør-Trøndelag. Denne planen blir retningsgivende for det videre arbeidet i prosjektet. Målet er at alle ungdomsskoler og videregående skoler i fylket skal arbeide etter prinsippene i planen ved prosjektets slutt. Det er også et mål å koble den satsinga som har vært gjort mot mobbing de siste ti årene opp mot satsinga mot seksuell trakassering, dette kommer fram i en ny rammeplan for de videregående skolene. Dette er gjort for å se temaene i sammenheng med mer bredspektrede tiltak for bedre skolemiljø, bedre elevhelse og bedre folkehelse på lang sikt.

Det er også praktiske grunner til at vi ønsker å gjøre denne koblingen mellom mobbing og seksuell trakassering. Forskning viser at det er stor overlapp mellom mobbing, seksuell mobbing og seksuell trakassering. Det betyr at det kan være gråsoner og uklare skillelinjer mellom de ulike formene for kenkelser. Mobbing og seksuell trakassering rammes også delvis av det samme lovverket, bortsett fra det som faller innunder Straffeloven Kap 19, og vil derfor følge de samme rutinene og prosedyrene med hensyn til kartlegging, tiltak og oppfølgning i skolen. Bekymringsmeldinger og henstillinger angående mobbing og seksuell trakassering må altså sidestilles når de blir meldt til skoleledelsen. Derfor vil det være nyttig å utvikle gode handlingsplaner og prosedyrer som gjør skoleeiere og skoleledere i stand til å  arbeide forebyggende, styre og dokumentere sin virksomhet i henhold til Opplæringslova Kap 9A.

Videre kan det være nyttig å ta inn et bredere perspektiv mht. barn og unges psykiske og seksuelle helse. Vi vet at mobbing og seksuell trakassering kan gi alvorlige helseskader for den som blir utsatt for det. Samtidig har også hele denne problematikken dype, samfunnsmessige og strukurelle røtter. Dermed tror vi at økt kunnskap om de mer bakenforliggende årsakene til identitetskrenkende og integritetskrenkende ord og handlinger vil være avgjørende for å lykkes på det forebyggende feltet. Det betyr at vi må ha mer kjennskap til begreper som makt, avmakt og asymmetriske forhold. Dette vil kreve at vi i tillegg til omtale av mobbing og seksuell trakassering også trenger å bringe mer kunnskap om seksuelle overgrep, voldsproblematikk, diskriminering og rasisme på banen.

Vi tror at offentlig ansatte i skolen i tillegg vil trenge noe mer kunnskap om sin juridiske rolle i forhold til å ivareta barns faktiske rettigheter i forhold til Barnekonvensjonen. Det kan også være nyttig å ha litt mer kunnskap om bestemmelsene i Straffeloven og Barnevernloven, spesielt med tanke på at offentlig ansatte juridisk sett ikke bare er underlagt taushetsplikt, men også opplysningsplikt, handlingsplikt og avvergingsplikt ved bekymring eller mistanke om at barn utsettes for helseskadelige forhold eller noe straffbart. Sammen med noe mer kunnskap om offentlig ansattes juridiske rolle i skolen, tror vi økt oppdager-, avdekking- og oppfølgingskompetanse vil føre til bedre rettssikkerhet for barnet, tryggere læringsforhold i skolen, bedre helse for den enkelte og bedre folkehelse på sikt.

Barn og unge som står utsatt til for skadelige krenkelser gir som regel tegn og signaler om at de ikke har det bra. Her tror vi også at økt kunnskap på feltet kan bli et svært nyttig verktøy i elev- og lærlingsamtalen. Norge har som utdanningsnasjon lange tradisjoner for dialog med eleven om faglig progresjon gjennom samtale med eleven. Den planlagte elevsamtalen, men også den mer uforberedte og kanskje akutte samtalen med eleven kan bli et godt springbrett for dialog om elevens og lærlingens utvikling med tanke på psykisk og seksuell helse.

Vi vet at frafallsproblematikken sent i elevens skoleløp ikke bare handler om lese- og skrivevansker. Vi vet også at barn og unge som føler seg utrygge i hjemmet og på skolen bruker mye energi på rene overlevelsesstrategier, da blir det mindre overskudd igjen til læring og sosialisering. Klarer vi i større grad å fange opp barn og unge som står utsatt til for omsorgssvikt, mobbing, seksuelle overgrep og vold, så vil vi også sørge for at færre elever faller fra i utdanningsløpet sitt. Mange skoler er allerede i gang med å utvikle nye modeller for samarbeid med flere instanser mht. forebygging og tiltak. Dette er et felt man bør satse mer på, fordi tverrfaglig og tverretatlig samarbeid er et suksesskriterium for å lykkes med å få flere til å gjennomføre skolegangen sin.

Deler av prosjektet Seksuell helse og trakassering er gjennomført som et pilotprosjekt i regi av Trondheim kommune og LLH Trøndelag i perioden 2007-2010. Videreføringen av prosjektet vil fortsatt innebære kompetanseheving og holdningsskapende arbeid på feltet, men har fått en tilleggsbestilling med tanke på å kunne bistå kommunene og skolene til å utvikle gode internkontrollrutiner for å styrke det systematiske arbeidet som faller innunder Kap 9A i Opplæringslova, men også i henhold Helse- og omsorgstjenesteloven, Folkehelseloven og Forvaltningsloven med tilhørende forskrifter.

Definisjoner

WHOs definisjon av seksuell helse

Frihet fra frykt, skam, skyldfølelse, vrangforestillinger og andre forhold som hemmer evnen til seksuell utfoldelse, og som forstyrrer en seksuell relasjon.

Frihet fra organisk sykdom, skade eller lyte som forstyrrer de seksuelle og reproduktive funksjoner.

Evnen til å kunne glede seg over sin seksualitet og forplantning i samsvar med både en personlig og sosialt forankret etisk og verdimessig grunnholdning.

I denne reportasjen NRK Skole har laget stilles spørsmålene: Er vi mer seksuelt aktive nå enn vi var før? Hvor gamle er vi egentlignår vi debuterer seksuelt? Er kommersielle interesser med på å definere seksualiteten vår, og er dette i så fall et problem? PetterSchjerven intervjuer seksualvaneforsker Bente Træen

Helsedirektoratet om seksuell helse

Seksuell helse handler om å styrke seksualitetens lyse sider – å skape forutsetninger for utvikling av seksuell autonomi og trygg seksuell identitet – å forebygge hiv og seksuelt overførte infeksjoner (SOI), seksuell risikoatferd og overgrep.